arv – Bekkestua Advokatkontor

Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter

Hans Rugset — Wed, 26 Nov 2025 14:26:24 +0000

Kom på gratis foredrag om en rekke spennende temaer vinteren 2025-26!

Foredragene holdes i samarbeid med Bærum Bibliotek på Bekkestua.

Temaene som er planlagt så langt, er:

26/11: Hyttejuss – en rekke temaer for hytteeiere om blant annet veirett, vann- og avløpslag, festekontrakter og overføring av hytte til barn.

2/12: God arveplanlegging med trygghet for alle – lær mer om hvordan planlegge arven etter deg best mulig, med mange tips og praktiske eksempler.

6/1 og 10/3: Fremtidsfullmakter – lær alt om hvorfor det er viktig for alle å ha en fremtidsfullmakt, hva som bør være med i fullmakten, og hva man gjør når den må tas i bruk.

Vi ser frem til å se dere på foredrag – velkommen skal dere være!

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, eller for å bestille en time.

The post Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Viktig dom om forskudd på arv

Hans Rugset — Thu, 03 Jul 2025 06:52:50 +0000

Høyesterett har nylig avsagt en viktig dom om hvordan reglene om fradrag i arv skal forstås når en gave er gitt før 1. januar 2021 – altså før den nye arveloven trådte i kraft. Spørsmålet er om arvelater må si fra tydelig på gavetidspunktet at gaven skal trekkes fra i fremtidig arv, eller om dette kan bestemmes i ettertid.

Dommen får stor betydning for arveoppgjør fremover, særlig i tilfeller hvor arvelater har gitt gaver før årsskiftet 2021 uten å ha sagt noe klart om fradrag i arven da gaven ble gitt.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en far med fire barn. Før den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, hadde tre av barna mottatt betydelige gaver fra faren. Det fjerde barnet hadde ikke fått noen tilsvarende gave.

Faren ønsket å opprette et testament hvor det fremgikk at dette fjerde barnet skulle få sin fulle arv, mens de tre som allerede hadde fått livsgaver, skulle få redusert sin arv (såkalt avkortning). Dette ble skrevet ned i et testamentutkast, men testamentet ble aldri signert med gyldige vitner, slik loven krever.

Etter farens død oppstod det uenighet mellom barna. Det fjerde barnet mente det burde gjennomføres avkortning i søsknenes arv, fordi farens intensjon var tydelig uttrykt. De andre barna mente det motsatte, blant annet fordi testamentet ikke var gyldig opprettet.

Både tingretten og lagmannsretten avslo kravet om avkortning med den begrunnelse at testamentet var ugyldig. Saken ble deretter anket til Høyesterett, som ikke tok stilling til testamentets gyldighet, men behandlet spørsmålet om hvordan reglene om avkortning skal forstås for gaver gitt før 2021.

I den gamle arveloven kunne arvelater i utgangspunktet selv bestemme om en gave skulle avkortes i senere arv- også etter gaven var gitt. Den nye arveloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, har imidlertid strengere regler. Nå må det være uttrykkelig sagt senest på gavetidspunktet at gaven skal føre til avkortning.

Kjernen i saken var hvordan overgangsregelen i arveloven § 180 sjette ledd skulle forstås. Der står det at kapittel 9 i den nye arveloven – som blant annet handler om avkortning av gaver – bare gjelder for disposisjoner som skjer etter at loven trådte i kraft i 2021. Høyesterett måtte ta stilling til om disse nye reglene likevel kan gjelde for gaver som ble gitt før 2021, hvis det ikke ble sagt noe om avkortning da gaven ble gitt.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett slo fast at det er tidspunktet for gaven, og ikke når avkortningen eventuelt bestemmes, som avgjør hvilken lov som gjelder. Gaver som er gitt før 1. januar 2021 skal følgelig vurderes etter den gamle arveloven, og arvelater trenger ikke ha sagt fra om avkortning da gaven ble gitt. Avkortning kan besluttes senere, så lenge dette skjer før dødsfallet og det finnes dokumentasjon på arvelaters ønske.

I denne saken ble det derfor ikke stilt krav om at faren måtte ha bestemt avkortning da gavene ble gitt. Det avgjørende var om det forelå en senere gyldig disposisjon- og dette var ikke tema for Høyesterett å ta stilling til, da testamentet ikke ble vurdert.

Konsekvensene for fremtidige arveoppgjør

Den nye avgjørelsen til Høyesterett gir veiledning for hvordan tilsvarende rettigheter skal bli vurdert i fremtidige arveoppgjør:

Har en arvelater gitt gaver før 1. januar 2021, gjelder de gamle reglene. Da er det fortsatt mulig å bestemme at slike gaver skal avkortes i arven.
For gaver gitt etter 1. januar 2021, gjelder de nye reglene. Da må det sies klart fra senest på gavetidspunktet dersom det skal være aktuelt med avkortning i arven.

Det at Høyesterett presiserer at det fremdeles er mulig med avkortning i arv for gaver som er gitt før 1. januar 2021, kan gjøre det enklere for arvelater å planlegge og fordele arv i tråd med sine ønsker. Samtidig kan overgangsreglene skape usikkerhet for arvingene, ettersom tidligere gaver – som det ikke ble sagt noe om i forbindelse med avkortning – nå likevel kan få betydning for hvordan fremtidig arv skal beregnes.

Det er imidlertid for tidlig å fullt ut vurdere hvilken effekt denne avgjørelsen vil ha på praktiske arveoppgjør i fremtiden. Dersom du er usikker på hvordan avgjørelsen kan påvirke din situasjon, eller ønsker du å planlegge fordeling av arv på en trygg og ryddig måte, er vi tilgjengelig for å hjelpe deg.

Ta kontakt

The post Viktig dom om forskudd på arv appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Forslag til ny samboerlov

Hans Rugset — Tue, 27 May 2025 18:07:36 +0000

Samboerskap har blitt en stadig vanligere samlivsform i Norge, men samboere har tradisjonelt hatt svakere rettslig beskyttelse enn ektefeller. Dette rettslige skillet har ført til betydelige utfordringer, særlig ved samlivsbrudd.

Nå foreslås det for første gang en egen samboerlov, som skal gi par som lever sammen uten å være gift, et mer forutsigbart og helhetlig vern – både under samlivet, ved samlivsbrudd og ved dødsfall.

I denne artikkelen ser vi nærmere på de sentrale delene av lovforslaget og hvilke konsekvenser det kan få for samboerfamilier i praksis.

Innledning - hensikten med lovforslaget

Den nye loven tar særlig hensyn til barn som vokser opp i samboerskap og adresserer de spesifikke behovene disse familiene har. Ved å fokusere på rettigheter og plikter for samboere, blir lovforslaget et skritt mot å utjevne forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Samtidig åpner det for muligheten til at samboere kan avtale at loven ikke skal gjelde for dem.

I det foreslåtte lovforslaget defineres samboere som to personer som bor sammen under ett av følgende forhold:

Avtalt at loven skal gjelde for dem
Har hatt, har eller venter barn sammen
Har bodd sammen i minst tre år

Målet med lovforslaget er å reflektere både likhetene og forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Sentrale temaer som diskuteres inkluderer beskyttelse av individets rett til å bli boende i hjemmet, gjensidige forsørgelsesplikter for barn og hverandre, åpenhet om økonomiske forhold, samt reglene for deling av bolig og løsøre som er anskaffet for felles bruk ved eventuell separasjon. Nedenfor følger en oversikt over noen av de mest sentrale reglene i lovforslaget.

Under samlivet

1. Felles bolig- krav om samtykke ved salg eller pantsetting

Eiendomsretten omfatter retten til å bestemme over egen eiendom. Eierrådigheten består av flere viktige elementer, inkludert retten til å selge, pantsette, leie ut, bruke eller gi bort eiendelen. I motsetning til i et ekteskap, er det ingen begrensninger på denne råderettigheten i et samboerskap.

Eieren har full disposisjonsrett over sine eiendeler, også de som benyttes som parets felles bolig og innbo. Eventuelle begrensninger i råderettigheten må være klart avtalt eller fastsatt på annen måte.

Utvalget foreslår nå at samboere må innhente skriftlig samtykke fra hverandre før de kan selge eller pantsette felles bolig. Forslaget er inspirert av ekteskapsloven og er ment å sikre at begge parter er enige om viktige økonomiske beslutninger som påvirker deres felles hjem. Formålet er å styrke vernet om hjemmet og bosituasjonen for samboerne og berørte barn og gi større økonomisk forutsigbarhet for alle parter.

2. Presumsjon om sameie for felles eiendeler

Som hovedregel medfører ikke det å flytte sammen automatisk til at partene får felles eierforhold til eiendeler. Hver samboer beholder eierretten til det han eller hun brakte inn i samlivet og senere skaffer seg. I likhet med andre kan imidlertid samboere også eie eiendeler sammen i form av sameie.

Det har nå blitt foreslått en presumsjon om at bolig og løsøre (innbo) anskaffet under samboerskapet i utgangspunktet eies felles av begge samboerne. Dette innebærer at begge parter har lik eierandel i felles bolig og innbo, med mindre det foreligger klare bevis for noe annet. Det er blant annet unntak for eiendom som er arvet, gitt i gave, eller anskaffet før samboerskapet startet; i slike tilfeller vil eiendommen vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide den før samlivet.

Det vil være opp til hver enkelt samboer å bevise at eiendelen ikke er i sameie med lik andel for begge. Samboeren må kunne dokumentere rettslige eller faktiske forhold som grunnlag for at det foreligger et annet eierforhold, og bærer bevisbyrden for sitt krav. Det er imidlertid tilstrekkelig at samboeren viser at eneeie eller et annet eierforhold er mest sannsynlig i den aktuelle saken

3. Forsørgelsesplikt og økonomisk åpenhet

Samboere har i dag ingen uttrykkelig plikt til å forsørge hverandre. Samboerforeldre har i likhet med andre foreldre en plikt til å forsørge sine barn, men en samboer har ikke plikt til å bidra til forsørgelsen av den andre samboerens særskilte livsarvinger. Det gjelder heller ingen alminnelig opplysningsplikt mellom samboere om økonomiske forhold. Det eksisterer heller ingen generell opplysningsplikt mellom samboere når det gjelder økonomiske forhold. I kontrast har ektefeller en gjensidig forsørgelsesplikt, som innebærer både et felles ansvar for familiens underhold og en plikt til å støtte den andre ektefellen. Ektefeller har også en forpliktelse til å dele nødvendige opplysninger for å vurdere deres økonomiske situasjon.

Det er nå blitt foreslått å innføre uttrykkelige regler om gjensidig forsørgelse og åpenhet om økonomiske forhold også for samboere. Dette vil innebære at samboere forplikter seg til å støtte hverandre økonomisk og gjennom andre bidrag for å dekke felles utgifter som husleie, strøm, og barnepass. Begge parter skal også være åpne om sine økonomiske forhold, noe som gir tilgang til informasjon om inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler.

Utvalget foreslår faktisk at partene skal ha rett til å få innsyn i hverandres økonomi allerede før de blir samboere i lovens forstand. Dette vil støtte parets mulighet til å avklare de økonomiske forholdene fra starten av samlivet. Samlet sett er disse reglene ment å styrke samarbeidet mellom samboere og gi dem mulighet til å håndtere økonomiske forhold på en rettferdig og gjennomsiktig måte.

Ved samlivsbrudd

1. Rett til økonomisk kompensasjon (vederlag)

For ektefeller finnes det uttrykkelige regler om rett til vederlag ved samlivsbrudd. På den annen side finnes det ingen lovfestede regler for samboere. Gjennom en kombinasjon av teori og rettspraksis har det imidlertid utviklet seg en ulovfestet regel som kan gi samboere rett til vederlag ved oppløsning av samboerforholdet.

Utvalget foreslår nå å lovfeste reglene om vederlag for samboere. Dette forslaget innebærer at de eksisterende ulovfestede reglene skal erstattes med klare bestemmelser for samboerpar som omfattes av samboerloven. En slik regel vil gi et tydeligere grunnlag for at samboere ved et eventuelt brudd kan kreve økonomisk kompensasjon. Dette sikrer at den samboeren som har pådratt seg uforholdsmessig store økonomiske byrder, eller som har gjort betydelige bidrag til den felles økonomien, ikke står igjen uten erstatning ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjelde dersom én part har brukt egne midler på felles bolig eller løpende utgifter, og dermed har økt verdien av felleseide eiendeler.

2. Deling av eiendeler anskaffet til felles bruk

Mellom samboere gjelder ingen spesifikke lovregler for deling av verdier når forholdet opphører. Hver av partene beholder det de eier av eiendeler og annen formue, noe som betyr at det normalt ikke skjer noen overføring av verdier etter bruddet.

Utvalget foreslår nå å gi samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen, rett til å kreve deling av verdier som er anskaffet for felles bruk i løpet av samlivet. Dette kan inkludere eiendom som bolig, innbo, fritidsbolig, felles bil, samt andre gjenstander som er kjøpt for personlig felles bruk. Disse eiendelene skal i utgangspunktet antas å være i sameie mellom samboerne, noe som gir begge parter lik rett til disse eiendelene ved et eventuelt samlivsbrudd. Unntak gjelder også her for eiendeler som er arvet, mottatt som gave, eller anskaffet før samboerskapet- disse vil vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide dem før relasjonen startet.

Etter gjeldende rett kan en ektefelle kreve skjevdelt midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått. Det nye lovforslaget innebærer imidlertid at samboere som gifter seg, tar med seg verdier som de har anskaffet for felles personlig bruk i samboerskapet, og som de dermed eier sammen, inn i ekteskapet. Dette gjør at verdier ervervet til felles personlig bruk i samboerperioden etter forslaget ikke lenger gir grunnlag for skjevdeling om samboerparet gifter seg og senere skiller seg. Eiendeler som ikke anses ervervet til felles personlig bruk i et forutgående samboerskap stenger imidlertid ikke for skjevdeling i et påfølgende ekteskap.

Samboeravtaler

Det er fortsatt usikkert om den foreslåtte samboerloven vil gjøre det nødvendig med en egen samboeravtale. Den foreslåtte loven er imidlertid fravikelig, noe som gir rom for individuelle tilpasninger som passer samboernes spesifikke situasjon og behov. Dette betyr at en samboeravtale kan tilby en mer skreddersydd løsning enn loven alene.

Den nye loven åpner for muligheten til å avtale mer spesifikke reguleringer, og en samboeravtale kan blant annet være nyttig for å tydeliggjøre fordelingen av eiendeler. Selv om loven gir en generell ramme for dette, kan det være fordelaktig å presisere hvordan bestemte eiendeler skal fordeles, særlig hvis en av partene har gjort større bidrag til kjøp eller vedlikehold. I tillegg kan en samboeravtale dokumentere hva hver part har mottatt i arv, gave eller annen form for verdioverføring. Dette kan være avgjørende for å klargjøre eierskap og eventuelt aktivere unntak fra lovens bestemmelser, for eksempel ved å fastslå at man ikke eier eiendeler med lik andel.

Det er også viktig å huske at lovprosesser ofte tar tid, og derfor bør samboere ikke vente med å opprette en samboeravtale mens de venter på endringer i lovgivningen. En slik avtale vil både beskytte interessene til begge parter og bidra til større forutsigbarhet i forholdet.

Arv

Utvalget foreslår endringer i arveloven med det formål å sikre at arveloven så langt det passer viser til ny samboerlov på lik linje med ekteskapsloven.

Det er foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 109 som presiserer at det verdimessige oppgjøret mellom samboere må gjennomføres før dødsboet skiftes. Dette klargjør at det for samboere, som for ektefeller, må tas stilling til hvilke økonomiske verdier som tilkommer lengstlevende samboer og hvilke som tilkommer dødsboet etter førsteavdøde. Det er først når dette er gjort at man vil være i stand til hva som inngår i dødsboet.

Det er også foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 114. Den nye bestemmelsen erstatter dagens henvisning til husstandsfellesskapsloven, som på særlige vilkår gir den gjenlevende samboeren rett til å overta bolig og innbo. Endringen gir den lengstlevende samboeren en utvidet rett til å overta felles bolig med innbo, sammenlignet med det som gjelder etter samboerloven § 17 når begge samboerne er i live ved opphøret. På samme vilkår kan lengstlevende samboer overta innboet i det felles hjemmet. Innboet er her ikke begrenset til «vanlig» innbo slik det er om samboerskapet eller ekteskapet oppløses mens begge partene lever, Forslaget om å gi lengstlevende samboer rett til å overta innbo i det felles hjemmet, som helt eller delvis var eid av avdøde samboer, harmonerer med den lengstlevendes rett til å overta innbo i uskifte etter arvelovens regler.

Selv om den nye loven skulle bli vedtatt, anbefales det sterkt å konsultere med en juridisk rådgiver når man utformer en samboeravtale. Dette sikrer at avtalen er juridisk bindende og dekker alle relevante aspekter av samboerskapet. Det anbefales også å sette opp et testament som ivaretar både lengstlevende samboers rettigheter, barns arverett og andre forhold.

—

Vi tilbyr faste, lave priser på både samboeravtaler, testamenter og en rekke andre viktige dokumenter. Les mer her: Priser – Fastpriser, timepriser og vilkår

Ta gjerne kontakt i skjemaet nedenfor hvsi du har spørsmål eller trenger bistand, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.

Ta kontakt

The post Forslag til ny samboerlov appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Samboeres rettigheter til arv

Hans Rugset — Thu, 15 May 2025 12:27:54 +0000

I samfunnet ser vi en utvikling der flere og flere velger å være samboere, uten at de gifter seg. Det kan da være viktig å tenke over hvilke rettigheter man har til arv og til å sitte i uskifte når den ene samboeren går bort.

Mange er klar over at arverettighetene er forskjellig fra ektefeller og samboere. Noe mange derimot ikke er klar over, er at arveloven opererer med forskjellige kategorier av samboere, som alle har forskjellige rettigheter når det kommer til arv og uskifte.

Arverettighetene til samboere er derfor ikke like rett frem som mange tror. Denne artikkelen vil redegjøre for de viktigste trekkene ved samboeres arverettigheter etter arveloven. For å kunne sammenligne, vil vi også kort gå innom de viktigste trekkene ved ektefellers arverett etter arveloven.

Til sist vil vi si litt om forslag til en ny samboerlov som et utvalg nettopp har kommet med, som også kan ha betydning for arv.

Samboere - arvelovens definisjon

Til å begynne med kan det være greit å se på hvem som er samboere etter arvelovens regler. For å regnes som samboere må man være over 18 år, og bo sammen i et ekteskapslignende parforhold.

Selv om man ikke bor med hverandre for en tid, kan man likevel regnes som samboere dersom avbruddet er på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.

Nære slektninger kan ikke være samboere i arvelovens forstand. Arveloven slår også fast at man ikke kan være samboer med noen som allerede er gift eller samboer med en annen person.

Ektefellers arverett

For å gi et bedre bilde av hvordan samboere står i en arvesituasjon, vil vi først si litt om ektefellers arverett.

Ektefeller har rett til en fjerdedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn), med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Dette tilsvarer omtrent 500 000 kr. Minstearven til ektefellen blir prioritert foran arvelaterens livsarvingers rett til pliktdelsarv.

I de tilfellene der arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. I slike tilfeller har ektefellen også rett til en minstearv på 6G. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, foreldre eller etterkommere etter foreldrene, arver ektefellen alt.

Det finnes også regler som kan begrense en ektefelles rett til arv, blant annet regler om testament.

Samboeres arverett

Samboeres arverett etter arveloven skiller seg fra ektefellers rett til arv. Det er også adgang til at samboere selv, ved hjelp av testament, bestemmer hvordan arven dem imellom skal fordeles. Dersom man ønsker å utvide, eller innskrenke, en samboers arverett kan man gjøre det.

Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene som følger av arveloven, herunder bestemmelsene om pliktdelsarv, samboeres arverett og rett til å sitte i uskiftet bo. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat når man planlegger arven sin.

I arveloven er det egne bestemmelser om samboeres arverettigheter. Loven skiller også mellom forskjellige typer samboere. Samboere med barn og samboere med minst fem års samboerskap står i en særstilling. Andre samboere, som ikke har felles barn eller ikke har bodd sammen i mer enn fem år, har ingen arverettigheter etter arveloven.

En av grunnene til at det er forskjellige arverettigheter i de forskjellige situasjonene, er at lovgiver har forsøkt å utforme reglene slik de mener at samboere flest, i de gitte situasjonene, vil ønske at arven etter dem skal fordeles.

Samboere med felles barn

Den eneste gruppen av samboere som automatisk har rett til arv, er samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. En samboer som har felles barn med arvelateren, har rett til å arve 4G. På samme måte som ved ektefeller, går denne retten foran arven til eventuelle livsarvinger. Det vil innebære at en samboer kan arve alt, mens barn arver ingenting, hvis arven er 4G eller mindre.

I motsetning til det som gjelder for ektefeller, er det ingen automatikk i at samboere med felles barn arver en fjerdedel av den resterende formuen etter arvelateren. Dersom man ønsker at en samboer skal arve for eksempel en fjerdedel av formuen, må dette fastsettes i et testament.

Retten en samboer har til å arve 4G kan begrenses ved testament, men da må den gjenlevende samboeren ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Kravet til at den gjenlevende samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den.

Samboere med minst fem års samboerskap

Hvis noen har vært samboere i minst fem år før den ene samboeren dør, kan arvelateren ved testament bestemme at den gjenlevende samboeren har rett til arv opp til 4G, og at denne retten skal gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Både for samboere med felles barn, og samboere med minst fem års samboerskap, er det et vilkår at man fortsatt er samboere ved arvelaterens død for at man skal ha samboeres arverettigheter i arveloven. Unntaket som ble nevnt innledningsvis om at man kan regnes som samboere selv om man bor fra hverandre for en tid, gjelder her også.

Hva uskifte er og ektefellers rett til uskifte

Når en person dør, skal denne personens formue fordeles mellom dens arvinger. Et unntak fra dette er om det blir et uskiftet bo. Det betyr at den gjenlevende ektefellen overtar formuen til avdøde, helt eller delvis, uten at formuen fordeles på arvingene. Ektefellenes samlede formue vil da fordeles på begges arvinger når den lengstlevende dør.

Grunnen til at vi har regler om at man kan sitte i uskiftet bo, er at man ønsker å beskytte den gjenlevende ektefellen ved den andres død.

Det kan for eksempel tenkes at ektefellene eier en felles bolig. Når den ene ektefellen dør, kunne det i mange tilfeller vært umulig for den gjenlevende ektefellen å fortsette å bo i boligen dersom den måtte kjøpe ut alle arvingene til førsteavdøde.

Ektefeller har rett til å sitte i uskifte med det som var felleseie mellom ektefellene. Dersom det er bestemt i ektepakt, eller hvis arvingene til førsteavdøde samtykker, kan lengstlevende ektefelle også sitte i uskifte med det som er særeie til den avdøde ektefellen.

Hvis den avdøde ektefellen har særkullsbarn, gjelder retten til uskifte bare dersom alle særkullsbarna har samtykket til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Samboeres rett til uskifte

Det er noen likhetstrekk mellom ektefellers og samboeres rett til uskifte. Det er også en del som skiller ektefeller og samboere når det kommer til det å kunne sitte i et uskiftet bo.

For samboere gjelder retten til å sitte i uskifte bare dersom gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Dette kommer av at hensynet til å ivareta gjenlevende samboer veier tyngre der de har et felles barn den gjenlevende må forsørge.

I motsetning til ektefeller, har gjenlevende samboer kun rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis den gjenlevende samboeren skal få sitte i uskifte med andre eiendeler, må det være fastsatt i testament, eller ved at avdødes arvinger samtykker.

Det betyr at bankinnskudd, aksjefond, gjenstander som fritidsutstyr og lignende, samt andre verdier og eiendeler, ikke inngår i uskifteboet. Disse eiendelene må dermed skiftes med førstavdødes arvinger, hvis de ikke går med på uskiftet bo også for disse eiendelene.

På samme måte som ved ektefeller må eventuelle særkullsbarn samtykke til at en samboer skal få sitte i uskiftet bo. Det er mulig å få slike samtykker på forhånd, for eksempel samtidig med at man setter opp et testament. Har et særkullsbarn gitt et samtykke til å sitte i uskifte, kan ikke dette trekkes tilbake ved en senere anledning.

Det er også mulig å sette inn vilkår for samtykket. Det kan i mange tilfeller være lurt å snakke med en advokat når man lager slike samtykker. En advokat vet mye om potensielle problemer og konflikter som kan oppstå, og kan derfor hjelpe med å forhindre dem gjennom planlegging, for eksempel ved å lage vilkår for uskifteboet som er tilpasset den aktuelle situasjonen.

En samboers rett til å skifte i uskifte kan også begrenses ved testament dersom den har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde.

Råderett til uskifteformuen

Hva man har lov til å gjøre med uskifteformuen, råderetten, er stort sett lik for samboere og ektefeller. Hovedregelen ved uskifte er at den som sitter i uskifte rår i levende live som eier over alt som tilhører uskifteformuen. Det vil si at man i utgangspunktet kan gjøre hva man vil med formuen. Det finnes imidlertid noen viktige unntak fra denne hovedregelen.

En viktig begrensning er at den som sitter i uskiftet bo kun kan testamentere bort den delen av uskifteformuen som dens egne arvinger skal ha når den dør, med mindre noe annet er bestemt i testament. Dette begrenses ytterligere av reglene om pliktdelsarv.

Det er også begrensninger når det kommer til hvor store gaver lengstlevende kan gi fra uskifteboet. Den som sitter i et uskiftebo, kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Hva som er i misforhold til boet vil variere noe fra situasjon til situasjon. Høyesterett har slått fast at gaver under 10% av boets verdi aldri vil være i misforhold, mens gaver over 30% alltid vil være i misforhold. Ved gaver mellom 10 og 30 % må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om et misforhold til formuen i uskifteboet.

Man kan heller ikke forringe verdien i boet på en utilbørlig måte, for eksempel ved nettgambling eller overdrevet alkoholforbruk. Da kan den førsteavdødes arvinger kreve vederlag fra uskifteboet eller fra den lengstlevendes formue.

Samboeravtaler

Når man skal fordele arven etter en samboer, er det viktig å kunne vite hvem som eier hva av samboerne. Det er ofte ikke opplagt hvem som eier for eksempel en felles bolig, særlig hvis samboerne har bidratt forskjellig med egenkapital ved kjøpet og har betjent et boliglån med en annen fordeling enn den innskutte egenkapitalen.

En samboeravtale vil derfor være et viktig verktøy for å sikre at arven fordeles riktig mellom samboer og barn ved dødsfall, særlig hvis en eller begge samboere har særkullsbarn.

Ny samboerlov

Et utvalg har nå foreslått at det vedtas en ny samboerlov. I lovutkastet er det forslått blant annet å likestille samboere og ektefeller i større grad enn i dag. Blant annet får lengstlevende samboer er utvidet rett til å overta felles bolig med innbo etter førstavdøde.

Det er også foreslått endringer i regler om eierbrøk i bolig og innbo kjøpt i fellesskap, som litt forenklet sagt innebærer at man i utgangspunktet eier halvparten hver. Unntaket vil være hvis en av samboerne kan dokumentere at det foreligger et annet eierforhold, eller at man har arvet eller fått eiendelen i gave, eller at man har kjøpt den før samboerforholdet startet. Ved dødsfall må det tas stilling til hvilke verdier som tilhører lengstlevende samboer, og hvilke som tilhører dødsboet etter førstavdøde. Dermed blir den nye samboerlovens regler om eierforhold til eiendeler også relevant for arven etter den førstavdøde.

Planlegging av arv

Både for ektefeller og samboere er det viktig å planlegge hvordan man ønsker at verdiene skal fordeles den dagen den ene parten går bort. Loven setter opp noen utgangspunkter, men disse utgangspunktene er ikke nødvendigvis det beste i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder særlig for samboere.

Derfor kan det være lurt å ta kontroll over situasjonen, ved at man for eksempel setter opp en samboeravtale som sier noe om hvem som eier hva, og at man lager et testament.

Fremtidsfullmakter er også sterkt å anbefale å sette opp samtidig med samboeravtale og testament. Da sikrer man at disponering av verdier ved alvorlig og langvarig sykdom, for eksempel fra salg av bolig ved fast plass på sykehjem, skjer i henhold til det man har satt opp i testamentet. Hvis ikke, risikerer man at verdiene fordeles i strid med testamentet.

God planlegging kan gjøre det enklere for de etterlatte den dagen man går bort, og det sikrer at arven etter deg fordeles slik du ønsker.

Hos Bekkestua Advokatkontor kan du få hjelp til å planlegge arv og skifte, og vi hjelper deg gjerne med å sette opp samboeravtaler, testamenter, fremtidsfullmakter og samtykker til å sitte i uskiftet bo, til en fast, lav pris. Ta kontakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg.

Ta kontakt

The post Samboeres rettigheter til arv appeared first on Bekkestua Advokatkontor.