arveplanlegging – Bekkestua Advokatkontor

Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter

Hans Rugset — Wed, 26 Nov 2025 14:26:24 +0000

Kom på gratis foredrag om en rekke spennende temaer vinteren 2025-26!

Foredragene holdes i samarbeid med Bærum Bibliotek på Bekkestua.

Temaene som er planlagt så langt, er:

26/11: Hyttejuss – en rekke temaer for hytteeiere om blant annet veirett, vann- og avløpslag, festekontrakter og overføring av hytte til barn.

2/12: God arveplanlegging med trygghet for alle – lær mer om hvordan planlegge arven etter deg best mulig, med mange tips og praktiske eksempler.

6/1 og 10/3: Fremtidsfullmakter – lær alt om hvorfor det er viktig for alle å ha en fremtidsfullmakt, hva som bør være med i fullmakten, og hva man gjør når den må tas i bruk.

Vi ser frem til å se dere på foredrag – velkommen skal dere være!

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, eller for å bestille en time.

The post Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Viktig dom om forskudd på arv

Hans Rugset — Thu, 03 Jul 2025 06:52:50 +0000

Høyesterett har nylig avsagt en viktig dom om hvordan reglene om fradrag i arv skal forstås når en gave er gitt før 1. januar 2021 – altså før den nye arveloven trådte i kraft. Spørsmålet er om arvelater må si fra tydelig på gavetidspunktet at gaven skal trekkes fra i fremtidig arv, eller om dette kan bestemmes i ettertid.

Dommen får stor betydning for arveoppgjør fremover, særlig i tilfeller hvor arvelater har gitt gaver før årsskiftet 2021 uten å ha sagt noe klart om fradrag i arven da gaven ble gitt.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en far med fire barn. Før den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, hadde tre av barna mottatt betydelige gaver fra faren. Det fjerde barnet hadde ikke fått noen tilsvarende gave.

Faren ønsket å opprette et testament hvor det fremgikk at dette fjerde barnet skulle få sin fulle arv, mens de tre som allerede hadde fått livsgaver, skulle få redusert sin arv (såkalt avkortning). Dette ble skrevet ned i et testamentutkast, men testamentet ble aldri signert med gyldige vitner, slik loven krever.

Etter farens død oppstod det uenighet mellom barna. Det fjerde barnet mente det burde gjennomføres avkortning i søsknenes arv, fordi farens intensjon var tydelig uttrykt. De andre barna mente det motsatte, blant annet fordi testamentet ikke var gyldig opprettet.

Både tingretten og lagmannsretten avslo kravet om avkortning med den begrunnelse at testamentet var ugyldig. Saken ble deretter anket til Høyesterett, som ikke tok stilling til testamentets gyldighet, men behandlet spørsmålet om hvordan reglene om avkortning skal forstås for gaver gitt før 2021.

I den gamle arveloven kunne arvelater i utgangspunktet selv bestemme om en gave skulle avkortes i senere arv- også etter gaven var gitt. Den nye arveloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, har imidlertid strengere regler. Nå må det være uttrykkelig sagt senest på gavetidspunktet at gaven skal føre til avkortning.

Kjernen i saken var hvordan overgangsregelen i arveloven § 180 sjette ledd skulle forstås. Der står det at kapittel 9 i den nye arveloven – som blant annet handler om avkortning av gaver – bare gjelder for disposisjoner som skjer etter at loven trådte i kraft i 2021. Høyesterett måtte ta stilling til om disse nye reglene likevel kan gjelde for gaver som ble gitt før 2021, hvis det ikke ble sagt noe om avkortning da gaven ble gitt.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett slo fast at det er tidspunktet for gaven, og ikke når avkortningen eventuelt bestemmes, som avgjør hvilken lov som gjelder. Gaver som er gitt før 1. januar 2021 skal følgelig vurderes etter den gamle arveloven, og arvelater trenger ikke ha sagt fra om avkortning da gaven ble gitt. Avkortning kan besluttes senere, så lenge dette skjer før dødsfallet og det finnes dokumentasjon på arvelaters ønske.

I denne saken ble det derfor ikke stilt krav om at faren måtte ha bestemt avkortning da gavene ble gitt. Det avgjørende var om det forelå en senere gyldig disposisjon- og dette var ikke tema for Høyesterett å ta stilling til, da testamentet ikke ble vurdert.

Konsekvensene for fremtidige arveoppgjør

Den nye avgjørelsen til Høyesterett gir veiledning for hvordan tilsvarende rettigheter skal bli vurdert i fremtidige arveoppgjør:

Har en arvelater gitt gaver før 1. januar 2021, gjelder de gamle reglene. Da er det fortsatt mulig å bestemme at slike gaver skal avkortes i arven.
For gaver gitt etter 1. januar 2021, gjelder de nye reglene. Da må det sies klart fra senest på gavetidspunktet dersom det skal være aktuelt med avkortning i arven.

Det at Høyesterett presiserer at det fremdeles er mulig med avkortning i arv for gaver som er gitt før 1. januar 2021, kan gjøre det enklere for arvelater å planlegge og fordele arv i tråd med sine ønsker. Samtidig kan overgangsreglene skape usikkerhet for arvingene, ettersom tidligere gaver – som det ikke ble sagt noe om i forbindelse med avkortning – nå likevel kan få betydning for hvordan fremtidig arv skal beregnes.

Det er imidlertid for tidlig å fullt ut vurdere hvilken effekt denne avgjørelsen vil ha på praktiske arveoppgjør i fremtiden. Dersom du er usikker på hvordan avgjørelsen kan påvirke din situasjon, eller ønsker du å planlegge fordeling av arv på en trygg og ryddig måte, er vi tilgjengelig for å hjelpe deg.

Ta kontakt

The post Viktig dom om forskudd på arv appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Forslag til ny samboerlov

Hans Rugset — Tue, 27 May 2025 18:07:36 +0000

Samboerskap har blitt en stadig vanligere samlivsform i Norge, men samboere har tradisjonelt hatt svakere rettslig beskyttelse enn ektefeller. Dette rettslige skillet har ført til betydelige utfordringer, særlig ved samlivsbrudd.

Nå foreslås det for første gang en egen samboerlov, som skal gi par som lever sammen uten å være gift, et mer forutsigbart og helhetlig vern – både under samlivet, ved samlivsbrudd og ved dødsfall.

I denne artikkelen ser vi nærmere på de sentrale delene av lovforslaget og hvilke konsekvenser det kan få for samboerfamilier i praksis.

Innledning - hensikten med lovforslaget

Den nye loven tar særlig hensyn til barn som vokser opp i samboerskap og adresserer de spesifikke behovene disse familiene har. Ved å fokusere på rettigheter og plikter for samboere, blir lovforslaget et skritt mot å utjevne forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Samtidig åpner det for muligheten til at samboere kan avtale at loven ikke skal gjelde for dem.

I det foreslåtte lovforslaget defineres samboere som to personer som bor sammen under ett av følgende forhold:

Avtalt at loven skal gjelde for dem
Har hatt, har eller venter barn sammen
Har bodd sammen i minst tre år

Målet med lovforslaget er å reflektere både likhetene og forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Sentrale temaer som diskuteres inkluderer beskyttelse av individets rett til å bli boende i hjemmet, gjensidige forsørgelsesplikter for barn og hverandre, åpenhet om økonomiske forhold, samt reglene for deling av bolig og løsøre som er anskaffet for felles bruk ved eventuell separasjon. Nedenfor følger en oversikt over noen av de mest sentrale reglene i lovforslaget.

Under samlivet

1. Felles bolig- krav om samtykke ved salg eller pantsetting

Eiendomsretten omfatter retten til å bestemme over egen eiendom. Eierrådigheten består av flere viktige elementer, inkludert retten til å selge, pantsette, leie ut, bruke eller gi bort eiendelen. I motsetning til i et ekteskap, er det ingen begrensninger på denne råderettigheten i et samboerskap.

Eieren har full disposisjonsrett over sine eiendeler, også de som benyttes som parets felles bolig og innbo. Eventuelle begrensninger i råderettigheten må være klart avtalt eller fastsatt på annen måte.

Utvalget foreslår nå at samboere må innhente skriftlig samtykke fra hverandre før de kan selge eller pantsette felles bolig. Forslaget er inspirert av ekteskapsloven og er ment å sikre at begge parter er enige om viktige økonomiske beslutninger som påvirker deres felles hjem. Formålet er å styrke vernet om hjemmet og bosituasjonen for samboerne og berørte barn og gi større økonomisk forutsigbarhet for alle parter.

2. Presumsjon om sameie for felles eiendeler

Som hovedregel medfører ikke det å flytte sammen automatisk til at partene får felles eierforhold til eiendeler. Hver samboer beholder eierretten til det han eller hun brakte inn i samlivet og senere skaffer seg. I likhet med andre kan imidlertid samboere også eie eiendeler sammen i form av sameie.

Det har nå blitt foreslått en presumsjon om at bolig og løsøre (innbo) anskaffet under samboerskapet i utgangspunktet eies felles av begge samboerne. Dette innebærer at begge parter har lik eierandel i felles bolig og innbo, med mindre det foreligger klare bevis for noe annet. Det er blant annet unntak for eiendom som er arvet, gitt i gave, eller anskaffet før samboerskapet startet; i slike tilfeller vil eiendommen vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide den før samlivet.

Det vil være opp til hver enkelt samboer å bevise at eiendelen ikke er i sameie med lik andel for begge. Samboeren må kunne dokumentere rettslige eller faktiske forhold som grunnlag for at det foreligger et annet eierforhold, og bærer bevisbyrden for sitt krav. Det er imidlertid tilstrekkelig at samboeren viser at eneeie eller et annet eierforhold er mest sannsynlig i den aktuelle saken

3. Forsørgelsesplikt og økonomisk åpenhet

Samboere har i dag ingen uttrykkelig plikt til å forsørge hverandre. Samboerforeldre har i likhet med andre foreldre en plikt til å forsørge sine barn, men en samboer har ikke plikt til å bidra til forsørgelsen av den andre samboerens særskilte livsarvinger. Det gjelder heller ingen alminnelig opplysningsplikt mellom samboere om økonomiske forhold. Det eksisterer heller ingen generell opplysningsplikt mellom samboere når det gjelder økonomiske forhold. I kontrast har ektefeller en gjensidig forsørgelsesplikt, som innebærer både et felles ansvar for familiens underhold og en plikt til å støtte den andre ektefellen. Ektefeller har også en forpliktelse til å dele nødvendige opplysninger for å vurdere deres økonomiske situasjon.

Det er nå blitt foreslått å innføre uttrykkelige regler om gjensidig forsørgelse og åpenhet om økonomiske forhold også for samboere. Dette vil innebære at samboere forplikter seg til å støtte hverandre økonomisk og gjennom andre bidrag for å dekke felles utgifter som husleie, strøm, og barnepass. Begge parter skal også være åpne om sine økonomiske forhold, noe som gir tilgang til informasjon om inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler.

Utvalget foreslår faktisk at partene skal ha rett til å få innsyn i hverandres økonomi allerede før de blir samboere i lovens forstand. Dette vil støtte parets mulighet til å avklare de økonomiske forholdene fra starten av samlivet. Samlet sett er disse reglene ment å styrke samarbeidet mellom samboere og gi dem mulighet til å håndtere økonomiske forhold på en rettferdig og gjennomsiktig måte.

Ved samlivsbrudd

1. Rett til økonomisk kompensasjon (vederlag)

For ektefeller finnes det uttrykkelige regler om rett til vederlag ved samlivsbrudd. På den annen side finnes det ingen lovfestede regler for samboere. Gjennom en kombinasjon av teori og rettspraksis har det imidlertid utviklet seg en ulovfestet regel som kan gi samboere rett til vederlag ved oppløsning av samboerforholdet.

Utvalget foreslår nå å lovfeste reglene om vederlag for samboere. Dette forslaget innebærer at de eksisterende ulovfestede reglene skal erstattes med klare bestemmelser for samboerpar som omfattes av samboerloven. En slik regel vil gi et tydeligere grunnlag for at samboere ved et eventuelt brudd kan kreve økonomisk kompensasjon. Dette sikrer at den samboeren som har pådratt seg uforholdsmessig store økonomiske byrder, eller som har gjort betydelige bidrag til den felles økonomien, ikke står igjen uten erstatning ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjelde dersom én part har brukt egne midler på felles bolig eller løpende utgifter, og dermed har økt verdien av felleseide eiendeler.

2. Deling av eiendeler anskaffet til felles bruk

Mellom samboere gjelder ingen spesifikke lovregler for deling av verdier når forholdet opphører. Hver av partene beholder det de eier av eiendeler og annen formue, noe som betyr at det normalt ikke skjer noen overføring av verdier etter bruddet.

Utvalget foreslår nå å gi samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen, rett til å kreve deling av verdier som er anskaffet for felles bruk i løpet av samlivet. Dette kan inkludere eiendom som bolig, innbo, fritidsbolig, felles bil, samt andre gjenstander som er kjøpt for personlig felles bruk. Disse eiendelene skal i utgangspunktet antas å være i sameie mellom samboerne, noe som gir begge parter lik rett til disse eiendelene ved et eventuelt samlivsbrudd. Unntak gjelder også her for eiendeler som er arvet, mottatt som gave, eller anskaffet før samboerskapet- disse vil vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide dem før relasjonen startet.

Etter gjeldende rett kan en ektefelle kreve skjevdelt midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått. Det nye lovforslaget innebærer imidlertid at samboere som gifter seg, tar med seg verdier som de har anskaffet for felles personlig bruk i samboerskapet, og som de dermed eier sammen, inn i ekteskapet. Dette gjør at verdier ervervet til felles personlig bruk i samboerperioden etter forslaget ikke lenger gir grunnlag for skjevdeling om samboerparet gifter seg og senere skiller seg. Eiendeler som ikke anses ervervet til felles personlig bruk i et forutgående samboerskap stenger imidlertid ikke for skjevdeling i et påfølgende ekteskap.

Samboeravtaler

Det er fortsatt usikkert om den foreslåtte samboerloven vil gjøre det nødvendig med en egen samboeravtale. Den foreslåtte loven er imidlertid fravikelig, noe som gir rom for individuelle tilpasninger som passer samboernes spesifikke situasjon og behov. Dette betyr at en samboeravtale kan tilby en mer skreddersydd løsning enn loven alene.

Den nye loven åpner for muligheten til å avtale mer spesifikke reguleringer, og en samboeravtale kan blant annet være nyttig for å tydeliggjøre fordelingen av eiendeler. Selv om loven gir en generell ramme for dette, kan det være fordelaktig å presisere hvordan bestemte eiendeler skal fordeles, særlig hvis en av partene har gjort større bidrag til kjøp eller vedlikehold. I tillegg kan en samboeravtale dokumentere hva hver part har mottatt i arv, gave eller annen form for verdioverføring. Dette kan være avgjørende for å klargjøre eierskap og eventuelt aktivere unntak fra lovens bestemmelser, for eksempel ved å fastslå at man ikke eier eiendeler med lik andel.

Det er også viktig å huske at lovprosesser ofte tar tid, og derfor bør samboere ikke vente med å opprette en samboeravtale mens de venter på endringer i lovgivningen. En slik avtale vil både beskytte interessene til begge parter og bidra til større forutsigbarhet i forholdet.

Arv

Utvalget foreslår endringer i arveloven med det formål å sikre at arveloven så langt det passer viser til ny samboerlov på lik linje med ekteskapsloven.

Det er foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 109 som presiserer at det verdimessige oppgjøret mellom samboere må gjennomføres før dødsboet skiftes. Dette klargjør at det for samboere, som for ektefeller, må tas stilling til hvilke økonomiske verdier som tilkommer lengstlevende samboer og hvilke som tilkommer dødsboet etter førsteavdøde. Det er først når dette er gjort at man vil være i stand til hva som inngår i dødsboet.

Det er også foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 114. Den nye bestemmelsen erstatter dagens henvisning til husstandsfellesskapsloven, som på særlige vilkår gir den gjenlevende samboeren rett til å overta bolig og innbo. Endringen gir den lengstlevende samboeren en utvidet rett til å overta felles bolig med innbo, sammenlignet med det som gjelder etter samboerloven § 17 når begge samboerne er i live ved opphøret. På samme vilkår kan lengstlevende samboer overta innboet i det felles hjemmet. Innboet er her ikke begrenset til «vanlig» innbo slik det er om samboerskapet eller ekteskapet oppløses mens begge partene lever, Forslaget om å gi lengstlevende samboer rett til å overta innbo i det felles hjemmet, som helt eller delvis var eid av avdøde samboer, harmonerer med den lengstlevendes rett til å overta innbo i uskifte etter arvelovens regler.

Selv om den nye loven skulle bli vedtatt, anbefales det sterkt å konsultere med en juridisk rådgiver når man utformer en samboeravtale. Dette sikrer at avtalen er juridisk bindende og dekker alle relevante aspekter av samboerskapet. Det anbefales også å sette opp et testament som ivaretar både lengstlevende samboers rettigheter, barns arverett og andre forhold.

—

Vi tilbyr faste, lave priser på både samboeravtaler, testamenter og en rekke andre viktige dokumenter. Les mer her: Priser – Fastpriser, timepriser og vilkår

Ta gjerne kontakt i skjemaet nedenfor hvsi du har spørsmål eller trenger bistand, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.

Ta kontakt

The post Forslag til ny samboerlov appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Samboeres rettigheter til arv

Hans Rugset — Thu, 15 May 2025 12:27:54 +0000

I samfunnet ser vi en utvikling der flere og flere velger å være samboere, uten at de gifter seg. Det kan da være viktig å tenke over hvilke rettigheter man har til arv og til å sitte i uskifte når den ene samboeren går bort.

Mange er klar over at arverettighetene er forskjellig fra ektefeller og samboere. Noe mange derimot ikke er klar over, er at arveloven opererer med forskjellige kategorier av samboere, som alle har forskjellige rettigheter når det kommer til arv og uskifte.

Arverettighetene til samboere er derfor ikke like rett frem som mange tror. Denne artikkelen vil redegjøre for de viktigste trekkene ved samboeres arverettigheter etter arveloven. For å kunne sammenligne, vil vi også kort gå innom de viktigste trekkene ved ektefellers arverett etter arveloven.

Til sist vil vi si litt om forslag til en ny samboerlov som et utvalg nettopp har kommet med, som også kan ha betydning for arv.

Samboere - arvelovens definisjon

Til å begynne med kan det være greit å se på hvem som er samboere etter arvelovens regler. For å regnes som samboere må man være over 18 år, og bo sammen i et ekteskapslignende parforhold.

Selv om man ikke bor med hverandre for en tid, kan man likevel regnes som samboere dersom avbruddet er på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.

Nære slektninger kan ikke være samboere i arvelovens forstand. Arveloven slår også fast at man ikke kan være samboer med noen som allerede er gift eller samboer med en annen person.

Ektefellers arverett

For å gi et bedre bilde av hvordan samboere står i en arvesituasjon, vil vi først si litt om ektefellers arverett.

Ektefeller har rett til en fjerdedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn), med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Dette tilsvarer omtrent 500 000 kr. Minstearven til ektefellen blir prioritert foran arvelaterens livsarvingers rett til pliktdelsarv.

I de tilfellene der arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. I slike tilfeller har ektefellen også rett til en minstearv på 6G. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, foreldre eller etterkommere etter foreldrene, arver ektefellen alt.

Det finnes også regler som kan begrense en ektefelles rett til arv, blant annet regler om testament.

Samboeres arverett

Samboeres arverett etter arveloven skiller seg fra ektefellers rett til arv. Det er også adgang til at samboere selv, ved hjelp av testament, bestemmer hvordan arven dem imellom skal fordeles. Dersom man ønsker å utvide, eller innskrenke, en samboers arverett kan man gjøre det.

Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene som følger av arveloven, herunder bestemmelsene om pliktdelsarv, samboeres arverett og rett til å sitte i uskiftet bo. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat når man planlegger arven sin.

I arveloven er det egne bestemmelser om samboeres arverettigheter. Loven skiller også mellom forskjellige typer samboere. Samboere med barn og samboere med minst fem års samboerskap står i en særstilling. Andre samboere, som ikke har felles barn eller ikke har bodd sammen i mer enn fem år, har ingen arverettigheter etter arveloven.

En av grunnene til at det er forskjellige arverettigheter i de forskjellige situasjonene, er at lovgiver har forsøkt å utforme reglene slik de mener at samboere flest, i de gitte situasjonene, vil ønske at arven etter dem skal fordeles.

Samboere med felles barn

Den eneste gruppen av samboere som automatisk har rett til arv, er samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. En samboer som har felles barn med arvelateren, har rett til å arve 4G. På samme måte som ved ektefeller, går denne retten foran arven til eventuelle livsarvinger. Det vil innebære at en samboer kan arve alt, mens barn arver ingenting, hvis arven er 4G eller mindre.

I motsetning til det som gjelder for ektefeller, er det ingen automatikk i at samboere med felles barn arver en fjerdedel av den resterende formuen etter arvelateren. Dersom man ønsker at en samboer skal arve for eksempel en fjerdedel av formuen, må dette fastsettes i et testament.

Retten en samboer har til å arve 4G kan begrenses ved testament, men da må den gjenlevende samboeren ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Kravet til at den gjenlevende samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den.

Samboere med minst fem års samboerskap

Hvis noen har vært samboere i minst fem år før den ene samboeren dør, kan arvelateren ved testament bestemme at den gjenlevende samboeren har rett til arv opp til 4G, og at denne retten skal gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Både for samboere med felles barn, og samboere med minst fem års samboerskap, er det et vilkår at man fortsatt er samboere ved arvelaterens død for at man skal ha samboeres arverettigheter i arveloven. Unntaket som ble nevnt innledningsvis om at man kan regnes som samboere selv om man bor fra hverandre for en tid, gjelder her også.

Hva uskifte er og ektefellers rett til uskifte

Når en person dør, skal denne personens formue fordeles mellom dens arvinger. Et unntak fra dette er om det blir et uskiftet bo. Det betyr at den gjenlevende ektefellen overtar formuen til avdøde, helt eller delvis, uten at formuen fordeles på arvingene. Ektefellenes samlede formue vil da fordeles på begges arvinger når den lengstlevende dør.

Grunnen til at vi har regler om at man kan sitte i uskiftet bo, er at man ønsker å beskytte den gjenlevende ektefellen ved den andres død.

Det kan for eksempel tenkes at ektefellene eier en felles bolig. Når den ene ektefellen dør, kunne det i mange tilfeller vært umulig for den gjenlevende ektefellen å fortsette å bo i boligen dersom den måtte kjøpe ut alle arvingene til førsteavdøde.

Ektefeller har rett til å sitte i uskifte med det som var felleseie mellom ektefellene. Dersom det er bestemt i ektepakt, eller hvis arvingene til førsteavdøde samtykker, kan lengstlevende ektefelle også sitte i uskifte med det som er særeie til den avdøde ektefellen.

Hvis den avdøde ektefellen har særkullsbarn, gjelder retten til uskifte bare dersom alle særkullsbarna har samtykket til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Samboeres rett til uskifte

Det er noen likhetstrekk mellom ektefellers og samboeres rett til uskifte. Det er også en del som skiller ektefeller og samboere når det kommer til det å kunne sitte i et uskiftet bo.

For samboere gjelder retten til å sitte i uskifte bare dersom gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Dette kommer av at hensynet til å ivareta gjenlevende samboer veier tyngre der de har et felles barn den gjenlevende må forsørge.

I motsetning til ektefeller, har gjenlevende samboer kun rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis den gjenlevende samboeren skal få sitte i uskifte med andre eiendeler, må det være fastsatt i testament, eller ved at avdødes arvinger samtykker.

Det betyr at bankinnskudd, aksjefond, gjenstander som fritidsutstyr og lignende, samt andre verdier og eiendeler, ikke inngår i uskifteboet. Disse eiendelene må dermed skiftes med førstavdødes arvinger, hvis de ikke går med på uskiftet bo også for disse eiendelene.

På samme måte som ved ektefeller må eventuelle særkullsbarn samtykke til at en samboer skal få sitte i uskiftet bo. Det er mulig å få slike samtykker på forhånd, for eksempel samtidig med at man setter opp et testament. Har et særkullsbarn gitt et samtykke til å sitte i uskifte, kan ikke dette trekkes tilbake ved en senere anledning.

Det er også mulig å sette inn vilkår for samtykket. Det kan i mange tilfeller være lurt å snakke med en advokat når man lager slike samtykker. En advokat vet mye om potensielle problemer og konflikter som kan oppstå, og kan derfor hjelpe med å forhindre dem gjennom planlegging, for eksempel ved å lage vilkår for uskifteboet som er tilpasset den aktuelle situasjonen.

En samboers rett til å skifte i uskifte kan også begrenses ved testament dersom den har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde.

Råderett til uskifteformuen

Hva man har lov til å gjøre med uskifteformuen, råderetten, er stort sett lik for samboere og ektefeller. Hovedregelen ved uskifte er at den som sitter i uskifte rår i levende live som eier over alt som tilhører uskifteformuen. Det vil si at man i utgangspunktet kan gjøre hva man vil med formuen. Det finnes imidlertid noen viktige unntak fra denne hovedregelen.

En viktig begrensning er at den som sitter i uskiftet bo kun kan testamentere bort den delen av uskifteformuen som dens egne arvinger skal ha når den dør, med mindre noe annet er bestemt i testament. Dette begrenses ytterligere av reglene om pliktdelsarv.

Det er også begrensninger når det kommer til hvor store gaver lengstlevende kan gi fra uskifteboet. Den som sitter i et uskiftebo, kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Hva som er i misforhold til boet vil variere noe fra situasjon til situasjon. Høyesterett har slått fast at gaver under 10% av boets verdi aldri vil være i misforhold, mens gaver over 30% alltid vil være i misforhold. Ved gaver mellom 10 og 30 % må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om et misforhold til formuen i uskifteboet.

Man kan heller ikke forringe verdien i boet på en utilbørlig måte, for eksempel ved nettgambling eller overdrevet alkoholforbruk. Da kan den førsteavdødes arvinger kreve vederlag fra uskifteboet eller fra den lengstlevendes formue.

Samboeravtaler

Når man skal fordele arven etter en samboer, er det viktig å kunne vite hvem som eier hva av samboerne. Det er ofte ikke opplagt hvem som eier for eksempel en felles bolig, særlig hvis samboerne har bidratt forskjellig med egenkapital ved kjøpet og har betjent et boliglån med en annen fordeling enn den innskutte egenkapitalen.

En samboeravtale vil derfor være et viktig verktøy for å sikre at arven fordeles riktig mellom samboer og barn ved dødsfall, særlig hvis en eller begge samboere har særkullsbarn.

Ny samboerlov

Et utvalg har nå foreslått at det vedtas en ny samboerlov. I lovutkastet er det forslått blant annet å likestille samboere og ektefeller i større grad enn i dag. Blant annet får lengstlevende samboer er utvidet rett til å overta felles bolig med innbo etter førstavdøde.

Det er også foreslått endringer i regler om eierbrøk i bolig og innbo kjøpt i fellesskap, som litt forenklet sagt innebærer at man i utgangspunktet eier halvparten hver. Unntaket vil være hvis en av samboerne kan dokumentere at det foreligger et annet eierforhold, eller at man har arvet eller fått eiendelen i gave, eller at man har kjøpt den før samboerforholdet startet. Ved dødsfall må det tas stilling til hvilke verdier som tilhører lengstlevende samboer, og hvilke som tilhører dødsboet etter førstavdøde. Dermed blir den nye samboerlovens regler om eierforhold til eiendeler også relevant for arven etter den førstavdøde.

Planlegging av arv

Både for ektefeller og samboere er det viktig å planlegge hvordan man ønsker at verdiene skal fordeles den dagen den ene parten går bort. Loven setter opp noen utgangspunkter, men disse utgangspunktene er ikke nødvendigvis det beste i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder særlig for samboere.

Derfor kan det være lurt å ta kontroll over situasjonen, ved at man for eksempel setter opp en samboeravtale som sier noe om hvem som eier hva, og at man lager et testament.

Fremtidsfullmakter er også sterkt å anbefale å sette opp samtidig med samboeravtale og testament. Da sikrer man at disponering av verdier ved alvorlig og langvarig sykdom, for eksempel fra salg av bolig ved fast plass på sykehjem, skjer i henhold til det man har satt opp i testamentet. Hvis ikke, risikerer man at verdiene fordeles i strid med testamentet.

God planlegging kan gjøre det enklere for de etterlatte den dagen man går bort, og det sikrer at arven etter deg fordeles slik du ønsker.

Hos Bekkestua Advokatkontor kan du få hjelp til å planlegge arv og skifte, og vi hjelper deg gjerne med å sette opp samboeravtaler, testamenter, fremtidsfullmakter og samtykker til å sitte i uskiftet bo, til en fast, lav pris. Ta kontakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg.

Ta kontakt

The post Samboeres rettigheter til arv appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Våre fem beste tips til planlegging av arv når familien samles

Hans Rugset — Sun, 15 Dec 2024 14:57:20 +0000

Mange familier benytter høytider som jul og påske, eller andre ferier, til å planlegge hvordan både små og store formuer skal fordeles på neste generasjon. Barna, som gjerne selv er etablerte, kommer hjem for et hyggelig samvær med storfamilien.

Med hyggelige rammer og gode innspill kan selv diskusjoner om temaer som arv, fremtidsfullmakt og lignende temaer, som kan oppfattes som alvorlige og vanskelige for mange, bli gode og positive for både foreldre og barn.

Et vanlig utgangspunkt for slike diskusjoner kan være at ett eller flere barn allerede har fått forskudd på arv, og at foreldrene ønsker å rette opp i det.

Noen av barna kan også ha overtatt bruken av en hytte, og ønsker på sikt å overta eierskapet til den. Foreldrene på sin side har trappet ned på bruken av hytta, er glade for å slippe ansvar og kostnader, og ønsker å overføre begge deler til ett av barna uten at det skal få betydning for den endelige fordelingen av verdiene mellom barna.

Selv om man ikke har gitt forskudd på arv eller har en hytte, er det ofte behov for å tenke på hvordan arven skal fordeles på neste generasjon. Det er ikke alltid at utgangspunktet for et arveoppgjør etter foreldre er helt rett frem.

Det er stadig vanligere å ha særkullsbarn fra tidligere forhold, kanskje i kombinasjon med felles barn med ny ektefelle eller samboer. Det kan også være forskjellige behov blant barna som gjør at man bør tenke annerledes enn arvelovens mer firkantede løsninger.

Her er våre fem beste tips til en god arveplanlegging:

Pass på dokumentavgiften
Ikke glem fremtidsfullmakt
Skap forutsigbarhet og enighet
Særkullsbarn? Se hele bildet
Pass på ved mindreårige arvinger

Vi går gjennom hvert enkelt tips nedenfor.

Pass på dokumentavgiften

Skal dere overføre eierskap til en hytte til ett eller flere barn? Mange får seg en overraskelse underveis i en slik prosess. Overraskelsen heter dokumentavgift.

Det er nemlig ikke slik at man slipper dokumentavgift selv om man overfører eiendom til barn som forskudd på arv. Det er kun i selve arveoppgjøret etter dødsfall at en eiendom kan overføres uten dokumentavgift, og selv da er det ikke helt enkelt å forstå hvordan avgiften beregnes.

Ved arveoppgjør slipper man kun dokumentavgift på den andelen av en eiendom man har krav på etter arveloven. Det betyr at hvis man er tre barn som har rett til å arve en hytte, får man kun slippe dokumentavgiften på 1/3 av verdien av hytta. Slik blir det selv om det er bare ett av barna som er tildelt eiendommen i et testament, eller om barna selv blir enige om det etter dødsfallet.

Det hjelper heller ikke om man i et testament fordeler arven slik at ett barn arver hele hytta, mens det andre arver andre eiendeler, så som bil, båt eller en større andel i annen eiendom. Man ser på hver enkelt eiendom for seg og hvordan arvelovens regler slår ut på fordelingen dersom testamentet ikke fantes.

Dokumentavgiften skal beregnes med 2,5% av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet basert på den verdien innsenderen setter i skjøtet. Det er mulig å sette en verdi i nedre sjikt av markedsverdien, men man må regne med at Kartverket sammenligner verdien med vederlaget i andre konkrete salg av tilsvarende eiendommer ved tinglysingen.

Dokumentavgiften skal som nevnt først beregnes når eiendommen tinglyses overført i Eiendomsregisteret. Mange velger derfor en løsning hvor ett av barna overtar eierskapet til hytta, men venter med å tinglyse skjøte til når arveoppgjøret skal gjennomføres.

Det er fullt mulig å vente med tinglysing, men det er også flere ulemper med det. Blant annet kan ikke den som overtar hytta få tatt opp lån med pant i hytta uten at foreldrene står som pantsettere. I slike tilfeller vil banken vurdere sikkerheten ut fra også foreldrenes inntekter og evne til å betjene lånet. Det er ikke alltid det gir rom for lån. Videre er det foreldrene som fortsatt står som ansvarlig for offentlige avgifter og alt annet som har med offentlige myndigheter, så som plan- og byggesaker, å gjøre.

Noen velger derfor likevel å ta kostnaden med dokumentavgiften for å få overført hjemmelen til seg. Særlig hvis det er flere barn, hvor dokumentavgift uansett kommer i arveoppgjøret i et mindre omfang, anser mange kostnaden med full dokumentavgift for å være en akseptabel kostnad for å få adgang til låneopptak, søknader om utvidelse av hytta og andre forhold hvor man ikke ønsker å involvere foreldre (og de heller ikke ønsker å være involvert).

I mange tilfeller ønsker foreldre å ha en bruksrett til hytta så lenge de er i stand til det. En slik rettighet kan ha mye for seg, men vil ikke ha betydning for dokumentavgiften. Skattedirektoratet har uttalt at du kan ikke trekke fra verdien av rettigheter som for eksempel borett, bruksrett, forkjøpsrett eller andre rettigheter ved beregningen.

Skal man overføre hytta til neste generasjon, må man rett og slett vurdere kostnaden i form av dokumentavgift opp mot fordelene barna vil ha av å få tinglyst eierskapet.

Hvis man velger å overføre eierskap til ett av barna, vil det neste spørsmålet være hvordan de andre barna skal kompenseres for det, enten på samme tidspunkt eller i et senere arveoppgjør.

Kompenserer man nå ved å gi et tilsvarende beløp til de andre barna, vil resultatet bli at barna er likestilt. For at man skal være sikker på at det står seg i arveoppgjøret, bør man lage et gavebrev til hvert av barna, hvor det står hva man får overført og verdien av det. Det bør da også stå at ved overføringen er barna likestilt. Hvis alle barna signerer på gavebrevene, vil det være en avtale som også står seg mellom dem i arveoppgjøret, gitt at det ikke kan fremstå som en urimelig avtale, eller hvis avtalen er basert på feil forutsetninger.

Hvis man tenker å kompensere i arveoppgjøret, bør man også lage et gavebrev for overføring av hytta. I gavebrevet må det stå at overføringen er vederlagsfri, og at verdien av hytta skal avkortes i den fremtidige arven til mottakeren. Det er også vanlig å indeksregulere verdien av hytta, siden det ellers kan bli urettferdig for de andre arvingene. Mest vanlig er å bruke konsumprisindeksen (KPI), siden den er en kjent og etterprøvbar størrelse uten muligheter for å diskutere. Det finnes ingen hytteprisindeks på lik linje med boligprisindeks, og det kan bli krevende å skulle basere seg på takster, særlig hvis det ikke er mange kjøp og salg i det samme området.

I alle tilfeller hvor det gis forskudd på arv, bør det også lages et testament hvor det står klart hva som er gjort, og hvilke konsekvenser det skal få. I testamentet kan man også fordele eiendommer, eiendeler og verdier mellom barna, både med og uten kompensasjon mellom barna ut fra hvordan verdiene samlet sett ønskes fordelt.

Ikke glem fremtidsfullmakten

Tenk på følgende situasjon: Dere har tre barn og har overført hytta til ett av barna uten å tinglyse det. Dere har til og med skrevet en avtale med barna om hvordan dette skal gjøres, og har kanskje satt opp et testament hvor alt er gjort rede for.

Så blir begge foreldrene syke og får fast plass på sykehjem, eller en av foreldrene dør og den andre blir syk.

Forelderen har blitt dement, men har mange år foran seg på sykehjemmet, og man får ikke gjort noe med verken hjemmel til bolig og hytte eller andre forhold. Det oppstår en diskusjon mellom barna om hvem som skal få bruksrett og eierskap til hytta og andre eiendeler. Statsforvalteren kommer derfor til at det må oppnevnes en offentlig verge for forelderen, siden barna ikke blir enige seg imellom om hvordan dette skal gjøres.

Siden vergen ikke vet noe sikkert om hva forelderen tenkte om fordeling av eiendom og andre verdier før han eller hun ble syk, kan vergen verken overføre eiendom, selge den eller fordele midlene etter forelderen. Et testament gir bare uttrykk for det forelderen tenkte skulle skje etter sin død, og ikke mens vedkommende fortsatt er i live, og vil ikke nødvendigvis bli lagt til grunn av Statsforvalteren. En slik vergemålsprosess tar mange måneder, og i mellomtiden kan ingenting gjøres.

Denne historien er ikke et tenkt eksempel, men er basert på en helt reell sak fra virkeligheten. Det er mange som har trodd at alt er i orden når testamentet er satt opp etter en grundig prosess, men alt kan bli satt i spill når forelderen ikke lenger er samtykkekompetent og situasjonen varer ved i flere år.

Det anbefales derfor sterkt å lage en fremtidsfullmakt for hver forelder samtidig med at man setter opp testament. Fremtidsfullmakten trer først i kraft når forelderen eventuelt blir så syk at man blir ute av stand til å ivareta sine egne interesser, typisk ved hjerneslag eller demens.

I fremtidsfullmakten bør man bestemme at barna kan ta ut forskudd på arv både i form av eiendommer og midler, og det bør vises til bestemmelsene i testamentet i fremtidsfullmakten. På den måten kan man foregripe et arveoppgjør hvis forelderen har fått fast plass for langtidsopphold på sykehjem. Hvis alt gjøres riktig, kan dette gjennomføres uten at Statsforvalteren eller andre myndigheter kan gripe inn og forsinke eller avslutte prosessen.

En slik fremtidsfullmakt kan være komplisert å sette opp, og hvis noe er utelatt eller feil formulert vil den ikke bli godkjent av Statsforvalteren. Da er det for sent å rette opp, siden den først skal sendes inn for godkjenning etter at forelderen har blitt så syk at vedkommende ikke lenger kan ivareta egne interesser. Det anbefales derfor sterkt å få bistand av en advokat med god kompetanse på området til å sette opp en slik fremtidsfullmakt samtidig med testament.

Skap forutsigbarhet og enighet

Alt som har med arv og fordeling av verdier etter foreldre å gjøre, har et potensial til å skape uenighet og konflikt mellom barna. Grunnen er at det ofte er følelser involvert som kan ha sitt grunnlag helt fra barndommen av, som for eksempel sjalusi eller hendelser mellom søsken som man har levd helt greit med, men som egentlig er uavklarte.

En annen grobunn for uenigheter kan være at man har gitt forskudd på arv til noen av barna, men ikke alle, eller til forskjellig tidspunkt og med forskjellige beløp. Det kan da være gode grunner til å diskutere i familien hvorfor det er gjort slik, og om dette skal rettes opp i arveoppgjøret. Det er flere måter å gjøre det på, blant annet ved indeksregulering av forskudd på arv, avkortning i arv eller ved andre metoder.

Det vil alltid være en fordel å på forhånd ha en viss oversikt over hvilke muligheter man har til å fordele arven mellom barn og andre mulige arvinger, så som barnebarn, andre slektninger, og i noen tilfeller også familievenner og organisasjoner.

Vi anbefaler derfor at man legger opp til en prosess i tre trinn:

1) Et møte med advokat uten at barna er til stede hvor man diskuterer situasjonen, rammene som loven setter og hva man ønsker å oppnå;

2) En samtale mellom foreldrene og barna hvor man går gjennom hva man har tenkt om arv og annen overføring av formue, og hva som er mulig og ønskelig å gjøre. Om nødvendig kan advokaten bistå med skriftlig materiale eller ved å ha et eget møte med barna.

3) Et møte til med advokaten uten barna til stede hvor man går gjennom og signerer dokumentene. Før møtet har advokaten fått beskjed om hva man har gått gjennom med barna og blitt enige om.

Så lenge man er enige med barna om rammene, er mye gjort. Dessuten er det viktig å forklare hvorfor man har tenkt som man har gjort, slik at muligheten for at det blir diskusjoner om hva man egentlig har ment når arveoppgjøret skal gjennomføres blir mindre.

Noen ganger har det allerede oppstått en konflikt med ett eller flere barn, og da kan det hende at en prosess som nevnt ovenfor ikke har noe for seg. Det beste kan da være å sørge for at testamentet og øvrige dokumenter er laget så tydelige og korrekte som mulig, slik at det ikke blir tvil om hva som er bestemt. Hvis man bruker litt tid på en slik prosess, kan det bidra til å forebygge at konflikter eskalerer og blir større enn nødvendig.

Særkullsbarn? Se hele bildet

Har en eller begge foreldrene særkullsbarn, det vil si barn med en annen mor eller far enn den man nå er gift eller samboer med, kan det ofte være vanskelig å finne gode løsninger som alle i familien er innforstått med og føler at de kommer godt ut av.

Hvis man nå skal se for seg at en av foreldrene dør, er det først og fremst viktig å prøve å forutse hva som da vil skje med relasjonene mellom gjenlevende ektefelle eller samboer og førstavdødes særkullsbarn. I noen tilfeller er det helt naturlig å fortsette relasjonen mellom særkullsbarnet og gjenlevende ektefelle eller samboer på omtrent samme nivå, mens i andre tilfeller er det mer naturlig at man ikke opprettholder en like god kontakt.

I førstnevnte tilfelle kan det være et godt grunnlag for å lage en ordning med uskiftet bo, det vil si at særkullsbarn til førstavdøde ikke mottar arv etter forelderen når den går bort, men venter til lengstlevende ektefelle eller samboer dør.

Særkullsbarna må imidlertid akseptere en slik løsning. Hvis de ikke vil akseptere uskiftet bo, vil det ikke komme i stand, og arven må skiftes. Det er derfor best å innhente en skriftlig og signert aksept av uskiftet bo fra særkullsbarna på forhånd. En slik aksept kan ikke trekkes tilbake etter dødsfallet.

Det finnes mange varianter av uskiftet bo. Det kan ha en bestemt varighet, for eksempel ett eller tre år, slik at den gjenlevende får mulighet til å områ seg før arven skiftes. Det kan også lages bestemmelser om at felles bolig kan selges for å kjøpe en rimeligere bolig i stedet, men at man må gi fra seg et eventuelt overskudd til førstavdødes arvinger i et delvis skifteoppgjør. Loven bestemmer også at et uskiftebo uansett opphører hvis den lengstlevende får ny samboer eller gifter seg, slik at man ikke risikerer at førstavdødes verdier dras med inn i en ny konstellasjon og sammenblandes eller forvitrer.

Også andre vilkår for uskiftet bo er mulige, men det må tilpasses til den konkrete situasjonen.

Hvis det ikke passer med uskiftet bo og særkullsbarna ikke vil akseptere det, må arven etter førstavdøde skiftes mellom ektefelle eller samboer og førstavdødes særkullsbarn. Man må da finne balansen mellom hvor godt ektefellen eller samboeren skal sikres i et arveoppgjør, og hvor mye av arven som skal gå til ens egne barn.

Her setter arvelovens regler om minstearv til ektefelle eller samboer og barnas pliktdelsarv grensene for hvilket spillerom man har i et testament for å endre på lovens hovedregler.

Arveloven bestemmer for det første at ektefelle skal ha en minstearv på 1/4 hvis førstavdøde har barn. Arven til ektefelle kan begrenses ned til 4G, men da må det lages et testament som også den andre ektefellen må gjøres kjent med. En ektefelle kan imidlertid selv gå med på å gi avkall på all arv etter den andre ektefellen, men da bør det tas inn i et felles testament som signeres av begge ektefeller for å være sikker på at det står seg.

Samboere har på sin side kun krav på en minstearv hvis man hadde felles barn med førstavdøde samboer. Det er mulig å gi arv til samboere med mer enn fem års samboerskap på inntil 4G på bekostning av barnas pliktdelsarv, men det må i så fall bestemmes i et testament.

Det er også mulig å begrense arven til ens egne barn til fordel for ektefelle eller samboer.

En mulighet er å overføre eiendeler til den andre ektefellen eller samboeren, slik at verdiene som skal fordeles etter en selv blir mindre. En slik løsning er lovlig inntil et visst punkt, men en ordning som gjør at for eksempel hele boligen overføres til den andre vil ikke stå seg. Grunnen er at en slik overføring som regel ikke vil ha noen betydning mens man er i live, siden man fortsetter å bo i boligen sammen med den andre og betaler en andel av løpende kostnader. Da vil overføringen være en såkalt dødsdisposisjon som ikke får betydning før man går bort. Arvereglene vil da gjelde, og man kan ikke som et ledd i en slik ordning overføre verdier til en ektefelle eller samboer på bekostning av sine barns pliktdelsarv.

En annen mulighet er å bestemme i et testament at barna kun skal få sin pliktdelsarv, og at ektefelle eller samboer skal få resten. Pliktdelsarven kan begrenses i to trinn. Først kan det bestemmes at barna til sammen kun skal få 2/3 av arven. Deretter kan det settes et «tak» for hver arving på 15G, som i dag utgjør kr. 1.860.420. Hvis arven er tilstrekkelig stor, kan det derfor innebære at ektefelle eller samboer får langt mer enn førstavdødes barn.

Noen forsøker også å sette opp en ordning hvor den lengstlevende skal få en større andel av arven på bekostning av førstavdødes barn, men at de sistnevnte da skal få arv etter den lengstlevende. Det kan være en måte å omgå reglene om samtykke for uskiftet bo på, men anbefales som regel ikke. Erfaringen tilsier at det kan bli vanskelig for den gjenlevende ektefelle eller samboer å gå videre når man vet at førstavdødes barn har en forventning om å få en viss arv etter førstavdøde etter hvert, noe som kan gi større utfordringer enn forventet.

I de fleste tilfeller med særkullsbarn må man ha en bevisst oppfatning av hva som skal skje hvis den ene ektefellen dør først, og hva som skal skje hvis den andre dør først. I begge tilfeller må man også tenke gjennom hva som skal skje når den lengstlevende dør.

Det er ikke sikkert at det er symmetri, det vil si at resultatet til slutt kan bli forskjellig avhengig av hvem som dør først. Noen ganger er det helt tilsiktet ut fra utgangspunktet, mens andre ganger må man tenke nøye gjennom konsekvensene og tenke annerledes enn man opprinnelig hadde tenkt.

Alt i alt lønner det seg å ha god informasjon om hvilke muligheter og begrensninger arveloven og andre regler setter for hvordan man kan lage en ordning som ivaretar både gjenlevende ektefelle og samboer og ens egne barn. Det anbefales derfor å oppsøke advokat for å få veiledning og bistand til å sette opp dokumentene.

En slik bistand kan både bestå av både ektepakt eller samboeravtale, fremtidsfullmakt og testament, og man bør velge en advokat som har god kunnskap og erfaring innen fagområdet, siden dette kan være svært komplisert. Erfaringen tilsier at feil, mangler eller utydeligheter i slike dokumenter kan få store konsekvenser.

Pass på ved mindreårige arvinger

De fleste vil synes det er hyggelig å kunne gi arv direkte til barnebarna. Foreldrene deres er gjerne etablerte og har gode inntekter, og har kanskje ikke behov for all den arven de ser ut til å skulle motta senere.

Hvis barnebarna er mindreårige, kan imidlertid slike disposisjoner gi store utfordringer for både barnebarna selv og foreldrene deres hvis man ikke gjør det riktig.

Det viktigste å være klar over, er at hvis arven er verdt mer 2G (per i dag kr. 248.056) skal Statsforvalteren i utgangspunktet forvalte hele arven frem til fylte 18 år.

Men det er mulig å bestemme i et testament at en annen skal være verge, i de fleste tilfeller en eller begge foreldre. For at man skal være sikker på at det vil stå seg, må man lage et testament hvor dette står klart og tydelig.

Det er også mulig å sette at arvingen ikke får alle midlene når man fyller 18 år, men først senere, for eksempel ved fylte 25 år. På den måten kan man unngå at barnebarnet bruker opp alle pengene på russefeiring, sydenturer og annen kortsiktig moro. Det går også an å bestemme at midler likevel kan tas ut til kjøp av bolig eller studieformål før «bindingstiden» utløper.

I slike tilfeller kan man også angi hvordan arven skal forvaltes. Det mest vanlige er å bestemme at midlene skal plasseres på høyrentekonto, i rentefond eller aksjefond. I andre tilfeller kan midlene plasseres av en kapitalforvalter til en bestemt angitt risiko, men da bør man vite litt mer om hvordan dette fungerer.

En annen mulighet er å gi midler til barnebarna mens man er i live. Da bør det opprettes gavebrev som angir hvilke (om noen) konsekvenser en slik overføring skal få for fordelingen av arven til de aktuelle barnebarnas foreldre i arveoppgjøret, og gjerne et testament som sier noe om det samme.

Også når man planlegger å gi arv eller forskudd på arv til barnebarn bør man ha en god samtale med både foreldre og barnebarn, slik at både forventninger og gjennomføring blir avklart i god tid i forveien. Det anbefales også i slike tilfeller å få bistand av en advokat før dokumentene settes opp, siden konsekvensene av å trå feil kan bli store.

Vær også oppmerksom på at det gjelder egne regler for båndlegging av pliktdelsarv til mindreårige livsarvinger, det vil si egne barn eller barnebarn hvor forelderen ikke lenger lever. I slike tilfeller anbefales det alltid å ta kontakt med advokat, siden det finnes regler for blant annet beslagsfrihet for kreditorer som er kompliserte.

Avslutning

Gjennomgangen ovenfor er ikke uttømmende, og det finnes mange andre problemstillinger som kan oppstå når man skal planlegge arven.

Vår erfaring er at god planlegging gjør selv vanskelige samtaler om arv og fordeling av verdier til neste generasjon enklere. Det fører også til gode og varige løsninger som alle parter kan være fornøyde med.

Vi har faste priser på både testamenter, gavebrev, samtykker til uskiftet bo, fremtidsfullmakter og en rekke andre dokumenter. Vi fastsetter den samlede prisen før oppdraget startes. Det gir god forutsigbarhet for alle parter og bidrar til en positiv og ryddig gjennomføring.

Ta gjerne kontakt med oss i skjemaet nedenfor for en uforpliktende samtale.

Ta kontakt

The post Våre fem beste tips til planlegging av arv når familien samles appeared first on Bekkestua Advokatkontor.