fremtidsfullmakt – Bekkestua Advokatkontor

Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter

Hans Rugset — Wed, 26 Nov 2025 14:26:24 +0000

Kom på gratis foredrag om en rekke spennende temaer vinteren 2025-26!

Foredragene holdes i samarbeid med Bærum Bibliotek på Bekkestua.

Temaene som er planlagt så langt, er:

26/11: Hyttejuss – en rekke temaer for hytteeiere om blant annet veirett, vann- og avløpslag, festekontrakter og overføring av hytte til barn.

2/12: God arveplanlegging med trygghet for alle – lær mer om hvordan planlegge arven etter deg best mulig, med mange tips og praktiske eksempler.

6/1 og 10/3: Fremtidsfullmakter – lær alt om hvorfor det er viktig for alle å ha en fremtidsfullmakt, hva som bør være med i fullmakten, og hva man gjør når den må tas i bruk.

Vi ser frem til å se dere på foredrag – velkommen skal dere være!

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, eller for å bestille en time.

The post Foredrag om hyttejuss, arveplanlegging og fremtidsfullmakter appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Vergemål – hva bør du vite?

Hans Rugset — Mon, 04 Aug 2025 10:52:37 +0000

Hva er egentlig vergemål, hvem kan få verge, og hvordan går man frem? Vi forklarer om forskjellige typer vergemål, hvordan man søker, og alt annet du trenger å vite i denne artikkelen.

Innledning

Når en person ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, kan det være behov for at andre trår til – enten midlertidig eller varig. Vergemål er en rettslig ordning som gjør det mulig å oppnevne en verge for å bistå en person som, på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, ikke klarer seg selv i det daglige. Ordningen skal beskytte den det gjelder, samtidig som den griper inn i vedkommendes rettslige handleevne- og nettopp derfor stilles det klare krav til både vilkår, fremgangsmåte og vurderinger.

I denne artikkelen gir vi en oversikt over hva vergemål egentlig er, hvem som kan få verge, og hvilke vilkår som må være oppfylt. Vi forklarer også hvordan prosessen foregår, hvem som kan begjære vergemål, og forskjellen mellom frivillig og tvungent vergemål.

Til slutt ser vi på hvordan en fremtidsfullmakt kan være et alternativ for den som ønsker å planlegge i forkant og i mange tilfeller unngå behovet for vergemål helt

Hva er vergemål- og når er det aktuelt?

Vergemål er en offentlig rettslig ordning som skal sikre at voksne som ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser, får nødvendig hjelp og støtte. Ordningen gjelder personer som på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse har behov for bistand i hverdagen – enten det dreier seg om økonomiske forhold, som å betale regninger og inngå avtaler, eller personlige forhold, som å samtykke til helsehjelp eller ta stilling til praktiske spørsmål.

Typiske situasjoner som kan gi grunnlag for vergemål, er:

En alvorlig psykisk lidelse, som demens eller schizofreni
En psykisk utviklingshemming
Et rusmiddelproblem eller alvorlig spilleavhengighet
En sterkt svekket fysisk helsetilstand

En verge er den personen som blir oppnevnt av Statsforvalteren for å bistå den som har behov for hjelp. Vergens oppgave er ikke å ta over styringen, men å supplere og støtte der det trengs – alltid med utgangspunkt i hva som er best for den personen vergemålet gjelder. Vergemålet skal være tilpasset individuelle behov og kan omfatte enten økonomiske forhold, personlige forhold, eller begge deler.

Det er viktig å understreke at det ikke er tilstrekkelig å ha en diagnose for å få verge. Vergemål er et inngripende tiltak, og det kreves derfor en konkret og individuell vurdering. Det må foreligge en medisinsk tilstand som gjør at personen ikke er i stand til å ivareta sine egne forhold, kombinert med et reelt behov for bistand. Dersom personen allerede får tilstrekkelig hjelp – for eksempel gjennom en fremtidsfullmakt eller en legalfullmektig – skal det ikke opprettes vergemål. Behovsvurderingen er dermed helt sentral: Vergemål skal bare etableres når andre ordninger ikke ivaretar personens interesser godt nok.

Frivillig og tvungent vergemål- hva er forskjellen?

Vergemål skal alltid tilpasses den enkeltes behov og være minst mulig inngripende. Vergemålsloven skiller mellom to hovedformer for vergemål: frivillig vergemål og tvungent vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Den viktigste forskjellen mellom dem handler om graden av samtykke og rettsvirkningene for personen det gjelder.

Frivillig vergemål: Støtte basert på samtykke

Frivillig vergemål er et støttetiltak for voksne som har behov for hjelp til å ivareta økonomiske og/eller personlige forhold, og som samtykker til ordningen. Ordningen reguleres i vergemålsloven § 20.

Ved frivillig vergemål:

Må personen gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, til vergemålets omfang og til valg av verge.
Beholder personen full rettslig handleevne, og kan inngå avtaler, disponere egne midler og omgjøre disposisjoner foretatt av vergen – så lenge ingen tredjepart har ervervet rett etter dem.
Har vergen en støttende rolle, og skal handle i tråd med personens egne ønsker og preferanser.

Dersom personen ikke fullt ut er i stand til å uttrykke sin vilje, skal Statsforvalteren forsøke å tolke hva personen ønsker, blant annet basert på tidligere uttrykte verdier, livssyn, handlinger og uttalelser- samt hva nærstående personer kan bidra med. Vergemål kan ikke opprettes dersom det er i strid med personens vilje, slik denne best kan forstås.

Frivillig vergemål er derfor et lavterskeltiltak som skal sikre respekt for selvbestemmelse, og som lett kan avsluttes dersom personen ikke lenger ønsker det.

Tvungent vergemål: Rettsvern ved alvorlig risiko

Tvungent vergemål kan opprettes når en person ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, og det foreligger en alvorlig risiko for at vedkommende skader egne økonomiske eller personlige forhold. I slike tilfeller kan det være nødvendig å frata personen rettslig handleevne, helt eller delvis, jf. vergemålsloven § 22.

Et tvungent vergemål kjennetegnes ved at:

Det ikke krever samtykke fra personen det gjelder.
Det innebærer fratakelse av rettslig handleevne innenfor bestemte områder, typisk økonomiske eller personlige forhold.
At det bare kan brukes hvis det er nødvendig – det betyr at det som utgangspunkt ikke kan opprettes vergemål dersom personen får tilstrekkelig hjelp gjennomandre tiltak som frivillig vergemål, fremtidsfullmakt eller legalfullmakt.

Fratakelse av rettslig handleevne kan skje:

Innen økonomiske forhold, dersom det er fare for at personen vil forringe sin formue vesentlig eller bli økonomisk utnyttet på en utilbørlig måte.
Innen personlige forhold, dersom det er betydelig risiko for at personen vil handle på en måte som i vesentlig grad skader egne interesser.

Tiltaket skal alltid vurderes med tanke på forholdsmessighet og individuell tilpasning. Handleevnen kan fratas på bestemte områder eller for konkrete disposisjoner, og skal aldri være mer omfattende enn nødvendig. Eksempler på situasjoner hvor tvungent vergemål kan være aktuelt, er vedvarende økonomisk misbruk eller gjentatte avtaler som setter liv, helse eller eiendom i fare.

Et viktig skille mellom frivillig og tvungent vergemål er at frivillig vergemål krever at det foreligger «behov» for hjelp, mens tvungent vergemål krever at tiltaket er «nødvendig». Dette innebærer en høyere terskel for inngrep i form av fratakelse av handleevne. Domstolene og forvaltningen må derfor alltid vurdere om mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige før tvungent vergemål etableres.

Likevel understreker lovgiver at det i noen tilfeller er mer rettssikkert å etablere et formelt tvungent vergemål, fremfor å anvende frivillige ordninger som i praksis oppleves som tvang. Dette for å unngå såkalt «snikumyndiggjøring» – en situasjon hvor frivillige tiltak i realiteten begrenser personens handlefrihet, uten det rettsgrunnlaget og de rettssikkerhetsgarantiene som et tvungent vergemål gir.

Hvem kan be om vergemål- og hvordan går man frem?

Å be om vergemål for noen er et viktig og til dels inngripende skritt. Derfor er det klare regler for hvem som kan fremme en begjæring, og hvordan saken behandles. Det er Statsforvalteren som behandler og avgjør slike saker.

Hvem kan fremme begjæring om vergemål?

Følgende personer og instanser kan begjære at det opprettes vergemål, jf. vergemålsloven §§ 56 og 91:

Personen selv – det er fullt mulig å be om frivillig vergemål for seg selv.
Ektefelle eller samboer
Foreldre, søsken eller barn (livsarvinger)
Allerede oppnevnt verge (dersom personen allerede er under vergemål)
Behandlende lege eller tilsynslege ved institusjon der personen bor eller er innlagt
Fremtidsfullmektig – den som er utpekt i en fremtidsfullmakt, kan begjære vergemål for fullmaktsgiveren
Statsforvalteren selv kan også sette i gang sak av eget tiltak, dersom det foreligger bekymring for at noen trenger vergemål

Hvordan behandles en begjæring?

Når Statsforvalteren mottar en begjæring om opprettelse av vergemål, innledes en forvaltningsprosess som skal sikre både rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling. Prosessen starter med at den skriftlige begjæringen vurderes, og det må fremgå klart hvorfor det antas at personen har behov for vergemål, og hvilken type hjelp det er snakk om – økonomisk, personlig eller begge deler.

Som hovedregel skal personen det gjelder varsles om at det er fremmet en begjæring. Dette følger av forvaltningslovens regler, og varslet gir personen mulighet til å uttale seg før vedtak treffes. I enkelte tilfeller kan forhåndsvarsel unnlates, for eksempel dersom personen åpenbart ikke forstår hva saken gjelder, allerede kjenner til prosessen, eller varsling ikke er praktisk mulig.

Etter at saken er igangsatt, skal Statsforvalteren sørge for at den er tilstrekkelig opplyst før det treffes beslutning. Det innhentes som regel en medisinsk vurdering – typisk en legeerklæring – som sier noe om hvorvidt personen er i stand til å ivareta sine interesser, og om vedkommende forstår hva et vergemål innebærer. Dersom saken er fremmet av pårørende, skal disse også få anledning til å uttale seg. I tillegg hentes det inn informasjon fra eventuelle helse- eller omsorgstjenester som er i kontakt med personen.

Et viktig ledd i prosessen er at det, så langt det er mulig, skal gjennomføres en samtale med personen det gjelder. Samtalen skal avdekke hvordan vedkommende forstår sin situasjon og om han eller hun ønsker vergemål. Hvis personen ikke er i stand til å kommunisere egne preferanser, kan samtalen gjennomføres av noen som kjenner vedkommende godt, for eksempel helsepersonell eller pårørende.

Dersom det er snakk om frivillig vergemål, må det legges frem en samtykkeerklæring som viser at personen er enig i opprettelsen, inkludert omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Samtykket må være gitt av en person som har tilstrekkelig innsikt til å forstå hva det innebærer.

Parallelt med utredningen skal Statsforvalteren også underrette nære familiemedlemmer, som ektefelle, samboer og voksne barn. Disse informeres både om at det er fremmet en begjæring, og om resultatet i saken. Dersom personen ikke har nær familie, skal foreldre varsles.

Når all nødvendig informasjon er innhentet, fatter Statsforvalteren et vedtak. Dette kan innebære at vergemål opprettes, at det innføres fratakelse av rettslig handleevne, eller at vergemål avslås fordi vilkårene ikke er oppfylt. Vedtaket kan påklages av personen selv eller nærstående.

Dersom det haster å beskytte personen mot skade eller alvorlig ulempe, kan Statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak om vergemål eller handleevnefratakelse. I slike hastesaker kan Statsforvalteren fatte midlertidig vedtak uten å først gjennomføre hele saksbehandlingen og alle undersøkelser som vanligvis kreves, for eksempel uten full forhåndsvarsling, uttalelser fra pårørende eller samtale med personen det gjelder. For slike vedtak gjelder følgende:

Det må foreligger fare for vesentlig skade eller ulempe for personen, og
Det må være sannsynlig at vilkårene for vergemål (etter § 20) eller fratakelse av handleevne (etter § 22) er oppfylt

Dette midlertidige vedtaket gjelder inntil saken er fullstendig utredet, og et endelig vedtak kan treffes gjennom den ordinære saksbehandlingen.

Oppsummert- Slik går du frem:

Avklar om du har rett til å begjære vergemål
Send en skriftlig og begrunnet begjæring til Statsforvalteren
Statsforvalteren innhenter nødvendige opplysninger og sørger for at personen det gjelder blir hørt
Vedtak fattes – enten som frivillig vergemål, tvungent vergemål med fratakelse av handleevne, eller om det ikke er grunnlag for vergemål
Alle relevante parter får informasjon og mulighet til å klage

Å fremme en begjæring om vergemål for noen du er glad i, kan være både følelsesmessig krevende og juridisk komplekst. Vi bistår deg gjerne med å vurdere om vergemål er riktig løsning, og hjelper deg gjennom hele søknadsprosessen. Har du mistanke om at vergemål er opprettet på feil grunnlag, eller på en måte som ikke er lovlig, kan vi også bistå med å vurdere om det finnes grunnlag for omgjøring eller klage.

Viktigheten av fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt er et juridisk virkemiddel som gjør det mulig å sikre egne interesser for fremtiden – mens du fortsatt har full rettslig handleevne. I stedet for at det senere må opprettes vergemål, kan du på forhånd bestemme hvem som skal handle på dine vegne, og hva vedkommende skal ha myndighet til å gjøre, dersom du en dag – for eksempel på grunn av demens eller alvorlig sykdom – ikke lenger er i stand til å ta vare på egne forhold.

I motsetning til vergemål, som er en offentlig ordning opprettet av Statsforvalteren, er fremtidsfullmakt basert på selvbestemmelse og tillit. Du velger selv hvem som skal være fullmektig, hvilke områder fullmakten skal gjelde for (økonomiske og/eller personlige forhold), og hvordan den skal brukes.

Fremtidsfullmakten trer først i kraft når du ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser. Det er normalt fullmektigen som vurderer når dette tidspunktet er kommet, men ved behov kan Statsforvalteren stadfeste ikrafttredelsen, for eksempel hvis det oppstår uenighet. Du kan lese mer om fremgangsmåten for iverksettelsen av fremtidsfullmakt her.

En gyldig og godt utformet fremtidsfullmakt kan i mange tilfeller forebygge behovet for vergemål, også tvungent vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Dersom fullmakten dekker de nødvendige områdene og benyttes i tråd med dine ønsker, vil det som hovedregel ikke være behov for å opprette vergemål. En gyldig og gjennomtenkt fremtidsfullmakt kan derfor forebygge både frivillig og tvungent vergemål, hvilket gir trygghet for både deg og dine nærmeste.

Det er likevel viktig å være klar over at Statsforvalteren kan opprette vergemål selv om en fremtidsfullmakt eksisterer, dersom fullmakten ikke dekker den nødvendige bistanden, eller dersom fullmektigen ikke ivaretar dine interesser slik det var ment. Slike inngrep forutsetter alltid en konkret vurdering av hva som faktisk er best for fullmaktsgiveren.

Samtidig er det viktig å være klar over at Statsforvalteren i visse tilfeller likevel kan opprette vergemål, selv om en fremtidsfullmakt foreligger. Dette gjelder for eksempel dersom fullmakten ikke dekker nødvendig bistand, eller fullmektigen ikke opptrer i samsvar med dine interesser og intensjoner. I slike tilfeller må det alltid gjøres en konkret vurdering av hva som er best for fullmaktsgiveren.

Mange opplever det som krevende å vurdere hva en fremtidsfullmakt bør inneholde, og hvordan den skal formuleres for å være juridisk gyldig og praktisk dekkende. Det er helt naturlig, dette handler om viktige og personlige spørsmål, som fortjener grundighet og omtanke.

Hos oss har vi lang erfaring med å utforme fremtidsfullmakter som gir reell trygghet og fleksibilitet, tilpasset din livssituasjon og dine ønsker. Vi tilbyr fastpris på fremtidsfullmakt og hjelper deg blant annet med:

Å avklare hvilke områder fullmakten bør dekke
Å sikre gyldig opprettelse i tråd med lovens krav
Å formulere fullmakten på en måte som gir klare rammer og færre konflikter
Vurdering av allerede opprettede fullmakter

Dersom du vurderer å opprette fremtidsfullmakt, eller bare ønsker å få en bedre forståelse av hvordan du kan sikre deg selv og dine nærmeste i fremtiden, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Andre alternativer til vergemål

Hvis man har et greit funksjonsnivå, men likevel trenger noe hjelp til økonomi, praktisk bistand med nettbank, regninger, sette opp et budsjett og andre gjøremål, kan man også få hjelp av andre offentlige myndigheter helt utenfor sporet med vergemål.

Kommunen har gjerne sosionomer og andre som kan bistå. Det er også mulig å kontakte DPS (Distriktspsykiatrisk Poliklinikk) i helseforetaket, som ofte også har sosionomer og andre som tilbyr slik hjelp, gjerne i tillegg til andre tjenester man får tilbud om der.

Ta kontakt

The post Vergemål – hva bør du vite? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Samboeres rettigheter til arv

Hans Rugset — Thu, 15 May 2025 12:27:54 +0000

I samfunnet ser vi en utvikling der flere og flere velger å være samboere, uten at de gifter seg. Det kan da være viktig å tenke over hvilke rettigheter man har til arv og til å sitte i uskifte når den ene samboeren går bort.

Mange er klar over at arverettighetene er forskjellig fra ektefeller og samboere. Noe mange derimot ikke er klar over, er at arveloven opererer med forskjellige kategorier av samboere, som alle har forskjellige rettigheter når det kommer til arv og uskifte.

Arverettighetene til samboere er derfor ikke like rett frem som mange tror. Denne artikkelen vil redegjøre for de viktigste trekkene ved samboeres arverettigheter etter arveloven. For å kunne sammenligne, vil vi også kort gå innom de viktigste trekkene ved ektefellers arverett etter arveloven.

Til sist vil vi si litt om forslag til en ny samboerlov som et utvalg nettopp har kommet med, som også kan ha betydning for arv.

Samboere - arvelovens definisjon

Til å begynne med kan det være greit å se på hvem som er samboere etter arvelovens regler. For å regnes som samboere må man være over 18 år, og bo sammen i et ekteskapslignende parforhold.

Selv om man ikke bor med hverandre for en tid, kan man likevel regnes som samboere dersom avbruddet er på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.

Nære slektninger kan ikke være samboere i arvelovens forstand. Arveloven slår også fast at man ikke kan være samboer med noen som allerede er gift eller samboer med en annen person.

Ektefellers arverett

For å gi et bedre bilde av hvordan samboere står i en arvesituasjon, vil vi først si litt om ektefellers arverett.

Ektefeller har rett til en fjerdedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn), med en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Dette tilsvarer omtrent 500 000 kr. Minstearven til ektefellen blir prioritert foran arvelaterens livsarvingers rett til pliktdelsarv.

I de tilfellene der arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. I slike tilfeller har ektefellen også rett til en minstearv på 6G. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, foreldre eller etterkommere etter foreldrene, arver ektefellen alt.

Det finnes også regler som kan begrense en ektefelles rett til arv, blant annet regler om testament.

Samboeres arverett

Samboeres arverett etter arveloven skiller seg fra ektefellers rett til arv. Det er også adgang til at samboere selv, ved hjelp av testament, bestemmer hvordan arven dem imellom skal fordeles. Dersom man ønsker å utvide, eller innskrenke, en samboers arverett kan man gjøre det.

Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene som følger av arveloven, herunder bestemmelsene om pliktdelsarv, samboeres arverett og rett til å sitte i uskiftet bo. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat når man planlegger arven sin.

I arveloven er det egne bestemmelser om samboeres arverettigheter. Loven skiller også mellom forskjellige typer samboere. Samboere med barn og samboere med minst fem års samboerskap står i en særstilling. Andre samboere, som ikke har felles barn eller ikke har bodd sammen i mer enn fem år, har ingen arverettigheter etter arveloven.

En av grunnene til at det er forskjellige arverettigheter i de forskjellige situasjonene, er at lovgiver har forsøkt å utforme reglene slik de mener at samboere flest, i de gitte situasjonene, vil ønske at arven etter dem skal fordeles.

Samboere med felles barn

Den eneste gruppen av samboere som automatisk har rett til arv, er samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. En samboer som har felles barn med arvelateren, har rett til å arve 4G. På samme måte som ved ektefeller, går denne retten foran arven til eventuelle livsarvinger. Det vil innebære at en samboer kan arve alt, mens barn arver ingenting, hvis arven er 4G eller mindre.

I motsetning til det som gjelder for ektefeller, er det ingen automatikk i at samboere med felles barn arver en fjerdedel av den resterende formuen etter arvelateren. Dersom man ønsker at en samboer skal arve for eksempel en fjerdedel av formuen, må dette fastsettes i et testament.

Retten en samboer har til å arve 4G kan begrenses ved testament, men da må den gjenlevende samboeren ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Kravet til at den gjenlevende samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den.

Samboere med minst fem års samboerskap

Hvis noen har vært samboere i minst fem år før den ene samboeren dør, kan arvelateren ved testament bestemme at den gjenlevende samboeren har rett til arv opp til 4G, og at denne retten skal gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Både for samboere med felles barn, og samboere med minst fem års samboerskap, er det et vilkår at man fortsatt er samboere ved arvelaterens død for at man skal ha samboeres arverettigheter i arveloven. Unntaket som ble nevnt innledningsvis om at man kan regnes som samboere selv om man bor fra hverandre for en tid, gjelder her også.

Hva uskifte er og ektefellers rett til uskifte

Når en person dør, skal denne personens formue fordeles mellom dens arvinger. Et unntak fra dette er om det blir et uskiftet bo. Det betyr at den gjenlevende ektefellen overtar formuen til avdøde, helt eller delvis, uten at formuen fordeles på arvingene. Ektefellenes samlede formue vil da fordeles på begges arvinger når den lengstlevende dør.

Grunnen til at vi har regler om at man kan sitte i uskiftet bo, er at man ønsker å beskytte den gjenlevende ektefellen ved den andres død.

Det kan for eksempel tenkes at ektefellene eier en felles bolig. Når den ene ektefellen dør, kunne det i mange tilfeller vært umulig for den gjenlevende ektefellen å fortsette å bo i boligen dersom den måtte kjøpe ut alle arvingene til førsteavdøde.

Ektefeller har rett til å sitte i uskifte med det som var felleseie mellom ektefellene. Dersom det er bestemt i ektepakt, eller hvis arvingene til førsteavdøde samtykker, kan lengstlevende ektefelle også sitte i uskifte med det som er særeie til den avdøde ektefellen.

Hvis den avdøde ektefellen har særkullsbarn, gjelder retten til uskifte bare dersom alle særkullsbarna har samtykket til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.

Samboeres rett til uskifte

Det er noen likhetstrekk mellom ektefellers og samboeres rett til uskifte. Det er også en del som skiller ektefeller og samboere når det kommer til det å kunne sitte i et uskiftet bo.

For samboere gjelder retten til å sitte i uskifte bare dersom gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Dette kommer av at hensynet til å ivareta gjenlevende samboer veier tyngre der de har et felles barn den gjenlevende må forsørge.

I motsetning til ektefeller, har gjenlevende samboer kun rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis den gjenlevende samboeren skal få sitte i uskifte med andre eiendeler, må det være fastsatt i testament, eller ved at avdødes arvinger samtykker.

Det betyr at bankinnskudd, aksjefond, gjenstander som fritidsutstyr og lignende, samt andre verdier og eiendeler, ikke inngår i uskifteboet. Disse eiendelene må dermed skiftes med førstavdødes arvinger, hvis de ikke går med på uskiftet bo også for disse eiendelene.

På samme måte som ved ektefeller må eventuelle særkullsbarn samtykke til at en samboer skal få sitte i uskiftet bo. Det er mulig å få slike samtykker på forhånd, for eksempel samtidig med at man setter opp et testament. Har et særkullsbarn gitt et samtykke til å sitte i uskifte, kan ikke dette trekkes tilbake ved en senere anledning.

Det er også mulig å sette inn vilkår for samtykket. Det kan i mange tilfeller være lurt å snakke med en advokat når man lager slike samtykker. En advokat vet mye om potensielle problemer og konflikter som kan oppstå, og kan derfor hjelpe med å forhindre dem gjennom planlegging, for eksempel ved å lage vilkår for uskifteboet som er tilpasset den aktuelle situasjonen.

En samboers rett til å skifte i uskifte kan også begrenses ved testament dersom den har fått kunnskap om testamentet før arvelateren døde.

Råderett til uskifteformuen

Hva man har lov til å gjøre med uskifteformuen, råderetten, er stort sett lik for samboere og ektefeller. Hovedregelen ved uskifte er at den som sitter i uskifte rår i levende live som eier over alt som tilhører uskifteformuen. Det vil si at man i utgangspunktet kan gjøre hva man vil med formuen. Det finnes imidlertid noen viktige unntak fra denne hovedregelen.

En viktig begrensning er at den som sitter i uskiftet bo kun kan testamentere bort den delen av uskifteformuen som dens egne arvinger skal ha når den dør, med mindre noe annet er bestemt i testament. Dette begrenses ytterligere av reglene om pliktdelsarv.

Det er også begrensninger når det kommer til hvor store gaver lengstlevende kan gi fra uskifteboet. Den som sitter i et uskiftebo, kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Hva som er i misforhold til boet vil variere noe fra situasjon til situasjon. Høyesterett har slått fast at gaver under 10% av boets verdi aldri vil være i misforhold, mens gaver over 30% alltid vil være i misforhold. Ved gaver mellom 10 og 30 % må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om et misforhold til formuen i uskifteboet.

Man kan heller ikke forringe verdien i boet på en utilbørlig måte, for eksempel ved nettgambling eller overdrevet alkoholforbruk. Da kan den førsteavdødes arvinger kreve vederlag fra uskifteboet eller fra den lengstlevendes formue.

Samboeravtaler

Når man skal fordele arven etter en samboer, er det viktig å kunne vite hvem som eier hva av samboerne. Det er ofte ikke opplagt hvem som eier for eksempel en felles bolig, særlig hvis samboerne har bidratt forskjellig med egenkapital ved kjøpet og har betjent et boliglån med en annen fordeling enn den innskutte egenkapitalen.

En samboeravtale vil derfor være et viktig verktøy for å sikre at arven fordeles riktig mellom samboer og barn ved dødsfall, særlig hvis en eller begge samboere har særkullsbarn.

Ny samboerlov

Et utvalg har nå foreslått at det vedtas en ny samboerlov. I lovutkastet er det forslått blant annet å likestille samboere og ektefeller i større grad enn i dag. Blant annet får lengstlevende samboer er utvidet rett til å overta felles bolig med innbo etter førstavdøde.

Det er også foreslått endringer i regler om eierbrøk i bolig og innbo kjøpt i fellesskap, som litt forenklet sagt innebærer at man i utgangspunktet eier halvparten hver. Unntaket vil være hvis en av samboerne kan dokumentere at det foreligger et annet eierforhold, eller at man har arvet eller fått eiendelen i gave, eller at man har kjøpt den før samboerforholdet startet. Ved dødsfall må det tas stilling til hvilke verdier som tilhører lengstlevende samboer, og hvilke som tilhører dødsboet etter førstavdøde. Dermed blir den nye samboerlovens regler om eierforhold til eiendeler også relevant for arven etter den førstavdøde.

Planlegging av arv

Både for ektefeller og samboere er det viktig å planlegge hvordan man ønsker at verdiene skal fordeles den dagen den ene parten går bort. Loven setter opp noen utgangspunkter, men disse utgangspunktene er ikke nødvendigvis det beste i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder særlig for samboere.

Derfor kan det være lurt å ta kontroll over situasjonen, ved at man for eksempel setter opp en samboeravtale som sier noe om hvem som eier hva, og at man lager et testament.

Fremtidsfullmakter er også sterkt å anbefale å sette opp samtidig med samboeravtale og testament. Da sikrer man at disponering av verdier ved alvorlig og langvarig sykdom, for eksempel fra salg av bolig ved fast plass på sykehjem, skjer i henhold til det man har satt opp i testamentet. Hvis ikke, risikerer man at verdiene fordeles i strid med testamentet.

God planlegging kan gjøre det enklere for de etterlatte den dagen man går bort, og det sikrer at arven etter deg fordeles slik du ønsker.

Hos Bekkestua Advokatkontor kan du få hjelp til å planlegge arv og skifte, og vi hjelper deg gjerne med å sette opp samboeravtaler, testamenter, fremtidsfullmakter og samtykker til å sitte i uskiftet bo, til en fast, lav pris. Ta kontakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg.

Ta kontakt

The post Samboeres rettigheter til arv appeared first on Bekkestua Advokatkontor.