samlivsbrudd – Bekkestua Advokatkontor

Skjevdeling av bolig – hva betyr det ved skilsmisse?

Hans Rugset — Wed, 11 Mar 2026 12:36:42 +0000

Kort om utgangspunktet: Skjevdeling som et unntak fra likedeling

Når et ekteskap opphører, er utgangspunktet at ektefellenes felleseie skal likedeles. I mange oppgjør er imidlertid boligen den klart største verdien, og spørsmålet blir ofte om én av ektefellene kan holde hele eller deler av boligverdien utenfor delingen gjennom skjevdeling.

Skjevdeling følger av ekteskapsloven § 59, og er et praktisk viktig unntak fra likedeling – særlig i saker der boligen er kjøpt før ekteskapet, eller der egenkapital/lånenedbetaling stammer fra arv eller gave.

Når kan boligverdier skjevdeles? (ekteskapsloven § 59 første ledd)

For å kunne skjevdele må du normalt kunne vise at verdien klart kan føres tilbake til ett av disse grunnlagene:

Midler du hadde da ekteskapet ble inngått
Arv
Gave fra andre enn ektefellen

Poenget er opprinnelsen til verdien – ikke hvilken «form» den har i dag. Midler kan være omgjort flere ganger underveis, for eksempel fra penger på konto til egenkapital i bolig, og videre til ny bolig etter salg.

Sporingskravet: Du må kunne følge verdien fra «kilden» til boligen

Det viktigste – og ofte vanskeligste – i boligsaker er dokumentasjonen. Loven stiller et strengt krav: Verdien må klart kunne føres tilbake til skjevdelingsgrunnlaget.

I praksis betyr det at du bør kunne dokumentere en tydelig verdikjede, for eksempel:

kontoutskrifter (saldo ved vigsel, mottak av arv/gave)
oppgjørsoppstilling ved boligkjøp (egenkapitalinnbetaling)
lånedokumenter, nedbetalingsplan og kontoutskrifter som viser avdrag
fakturaer/kvitteringer ved påkostninger

Vanlig fallgruve: sammenblanding på felles konto

Et typisk problem er at skjevdelingsmidler settes inn på en felles konto og «forsvinner» inn i lønn, felles utgifter og mange transaksjoner. Da blir det ofte vanskeligere å bevise at verdien ved oppgjøret faktisk stammer fra arv, gave eller før-ekteskapsmidler.

Dette kan skape utfordringer hvis man for eksempel bruker arvede midler til utbedringer av boligen, men midlene har blitt blandet sammen med andre midler før man betaler for utbedringene.

Skjevdeling er en verdiregel – ikke en «overtakelsesregel»

Skjevdeling gir rett til å holde verdi utenfor delingen, men gir ikke automatisk rett til å beholde selve boligen. Hvem som overtar boligen, og på hvilke vilkår, avgjøres etter andre regler – blant annet eierskap, avtaler mellom ektefellene og ektefellenes og barnas behov.

Nettoregelen: Du kan bare skjevdele det du faktisk «eide»

I boligsaker er det ofte avgjørende å huske at det er nettoverdien som kan skjevdeles:

Boligverdi
Minus relevant gjeld

Skjevdelingsgrunnlaget er derfor ikke «boligen i seg selv», men den positive nettoverdien på det tidspunktet grunnlaget oppsto (ved vigsel eller ved mottak av arv/gave).

Eksempel

Boligverdi ved vigsel: 4 000 000
Boliglån ved vigsel: 3 000 000
Netto ved vigsel: 1 000 000

Da kan nettoverdien (1 000 000) være utgangspunkt for skjevdeling – forutsatt at du kan dokumentere sammenhengen.

Dersom nettoen var negativ ved vigsel, kan det bli lite eller ingenting å skjevdele senere – selv om boligen etter hvert har steget mye i verdi.

Forholdsmessig skjevdeling: når boligen var belånt ved vigsel

Var boligen delvis finansiert med lån ved vigsel, kan det være aktuelt med en forholdsmessig tilnærming. Grunntanken er at du ikke uten videre skal få «avkastning» av den delen av boligen som i realiteten var finansiert med gjeld ved start.

En enkel illustrasjon:

Ved vigsel: Bolig 4 000 000, lån 2 000 000 → netto 2 000 000 (50 %)
Ved brudd: Bolig 8 000 000, lån 2 000 000 → netto 6 000 000

I slike tilfeller vil skjevdeling ofte være begrenset til en tilsvarende andel av nettoen/verdiveksten (50%), som gir et skjevdelingskrav på kr. 3 000 000. Beregningen må likevel tilpasses hele det konkrete bildet (refinansiering, nedbetaling med skjevdelingsmidler, påkostninger og dokumentasjon).

Hva med verdistigning – og «hvem har skapt verdien»?

Når boligen har steget i verdi, oppstår spørsmålet: Hva skyldes verdiøkningen?

Det kan blant annet skyldes:

alminnelig prisstigning/markedsvekst (inkl. inflasjon)
områdeutvikling eller offentlige tiltak
oppussing og påkostninger

Hvordan dette slår ut i skjevdelingsberegningen beror ofte på dokumentasjon og en konkret vurdering av om verdiøkningen knytter seg til den delen av verdien som kan spores tilbake til skjevdelingsgrunnlaget, eller om den i større grad er skapt «underveis» i ekteskapet.

Hvis det har skjedd betydelige endringer i nærområdet i løpet av ekteskapet som gir en generell høyere verdiøkning i nærområdet enn i området generelt, kan det tale for at skjevdeling begrenses. Typiske eksempler er at det bygges en ny skole eller et nytt nærsenter med butikker i området, eller at det legges en ny løsning for kollektivtransport til området. Da vil man se det slik at en del av verdiutviklingen skyldes disse forholdene, og ikke det som har med grunnlaget for skjevdelingen å gjøre.

Skjevdeling ved nedbetaling av boliglån med arv/gave eller før-ekteskapsmidler

Et skjevdelingskrav kan også oppstå under ekteskapet, for eksempel hvis én ektefelle bruker arv eller midler som stammer fra før ekteskapet ble inngått til å betale ned boliglån.

Hovedregelen i praksis er at dette kan gi grunnlag for skjevdeling – men bare dersom du kan dokumentere betalingsspor og sammenheng.

Ifølge rettspraksis kan man kun få skjevdelt det nedbetalte beløpet med en inflasjonsjustering. Grunnen er at nedbetalingen i seg selv ikke øker eiendommens verdi.

Oppussing og påkostninger: tre typetilfeller

Oppussing er en klassisk konfliktdriver i boligsaker. Det er ofte nyttig å se nærmere på:

Oppussing betalt med felles midler/felles lån: Kan trekke i retning av likedeling av verdien som er skapt under ekteskapet.
Oppussing betalt med skjevdelingsmidler (arv/gave/før-ekteskap): Kan styrke skjevdelingskravet – forutsatt dokumentasjon.
Egeninnsats (arbeid): Kan få betydning i helhetsvurderinger, men gir sjelden et enkelt «krone-for-krone»-krav uten klar dokumentasjon og rettslig forankring.
Vedlikehold eller utbedringer: Vedlikehold regnes ikke for å øke boligens verdi, og gir normalt ikke økt eierandel eller rett til verdistigning. Bruk av skjevdelingsmidler til vedlikehold, kan

Praktiske råd:

Hold før-ekteskapelige midler og arvemidler på separate kontoer.
Betal for oppussing direkte fra disse kontoene der det er mulig.
Ta vare på fakturaer/kvitteringer og kontoutskrifter som viser betalingene.

Kan skjevdeling likevel begrenses? (ekteskapsloven § 59 andre ledd)

Selv om vilkårene for skjevdeling i utgangspunktet er oppfylt, kan resultatet i særlige tilfeller bli justert hvis full skjevdeling ville gi et åpenbart urimelig resultat.

Momenter som ofte vurderes er blant annet:

ekteskapets varighet
ektefellenes samlede innsats for familien (økonomisk og ikke-økonomisk)
hvor skjevt oppgjøret blir ved full skjevdeling

Terskelen er høy. Det er ikke nok at utfallet oppleves som «urettferdig». Det finnes likevel eksempler fra rettspraksis på at et langvarig ekteskap i seg selv (15-25 år) kan føre til at skjevdelingskrav reduseres eller nullstilles helt, særlig hvis det er andre opplysninger som trekker i retning av at ektefellene så på boligen som en del av et felles prosjekt.

«Sterke grunner» – sjeldent unntak (ekteskapsloven § 59 tredje ledd)

Tredje ledd åpner for at verdier som er skapt under ekteskapet i helt spesielle tilfeller kan holdes utenfor delingen, men dette er en snever unntaksregel som brukes restriktivt.

Særlig aktuelt vil dette unntaket være om en av ektefellene har bundet opp formuen i en virksomhet som er opparbeidet under ekteskapet, og som må avvikles dersom likedeling gjennomføres. Også andre særlige tilfeller kan være aktuelle, men må da vurderes konkret.

Slik forbereder du saken: Dette bør du samle

En god vurdering fra en advokat blir mye enklere hvis du tidlig samler inn relevant dokumentasjon. Vi anbefaler ofte at du skaffer:

boligverdi og lånesaldo ved vigsel (takst/oppgjør der det finnes)
oversikt over all gjeld ved vigsel
boligverdi og lånesaldo ved samlivsbruddet
kontoutskrifter fra alle bankkonti, aksjesparekonti og verdipapirkonti ved samlivsbruddet
dokumentasjon på arv/gave (dato og beløp)
betalingsspor for egenkapitalinnskudd og eventuelle avdrag i form av kontoutskrifter
oppussingsdokumentasjon (faktura/kvittering, hvem betalte, fra hvilken konto)

Trenger du en konkret vurdering?

Skjevdeling i bolig handler ofte om detaljer: tidspunkt, dokumentasjon, refinansiering, hva som er betalt av hvem – og hvordan verdiøkningen har oppstått.

Vi bistår jevnlig i skifteoppgjør og boligsaker, og har mye erfaringer med å vurdere og gå gjennom både detaljene og helheten i skilsmisseoppgjøret.

Vi kan hjelpe deg med:

vurdering av skjevdelingsgrunnlag og sporbarhet
beregninger (netto, forholdsmessighet, verdistigning)
strategi for forhandlinger og dokumentinnhenting
prosess for domstolene der det er nødvendig

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke konkret juridisk rådgivning.

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, eller for å bestille en time.

The post Skjevdeling av bolig – hva betyr det ved skilsmisse? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Forslag til ny samboerlov

Hans Rugset — Tue, 27 May 2025 18:07:36 +0000

Samboerskap har blitt en stadig vanligere samlivsform i Norge, men samboere har tradisjonelt hatt svakere rettslig beskyttelse enn ektefeller. Dette rettslige skillet har ført til betydelige utfordringer, særlig ved samlivsbrudd.

Nå foreslås det for første gang en egen samboerlov, som skal gi par som lever sammen uten å være gift, et mer forutsigbart og helhetlig vern – både under samlivet, ved samlivsbrudd og ved dødsfall.

I denne artikkelen ser vi nærmere på de sentrale delene av lovforslaget og hvilke konsekvenser det kan få for samboerfamilier i praksis.

Innledning - hensikten med lovforslaget

Den nye loven tar særlig hensyn til barn som vokser opp i samboerskap og adresserer de spesifikke behovene disse familiene har. Ved å fokusere på rettigheter og plikter for samboere, blir lovforslaget et skritt mot å utjevne forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Samtidig åpner det for muligheten til at samboere kan avtale at loven ikke skal gjelde for dem.

I det foreslåtte lovforslaget defineres samboere som to personer som bor sammen under ett av følgende forhold:

Avtalt at loven skal gjelde for dem
Har hatt, har eller venter barn sammen
Har bodd sammen i minst tre år

Målet med lovforslaget er å reflektere både likhetene og forskjellene mellom samboerskap og ekteskap. Sentrale temaer som diskuteres inkluderer beskyttelse av individets rett til å bli boende i hjemmet, gjensidige forsørgelsesplikter for barn og hverandre, åpenhet om økonomiske forhold, samt reglene for deling av bolig og løsøre som er anskaffet for felles bruk ved eventuell separasjon. Nedenfor følger en oversikt over noen av de mest sentrale reglene i lovforslaget.

Under samlivet

1. Felles bolig- krav om samtykke ved salg eller pantsetting

Eiendomsretten omfatter retten til å bestemme over egen eiendom. Eierrådigheten består av flere viktige elementer, inkludert retten til å selge, pantsette, leie ut, bruke eller gi bort eiendelen. I motsetning til i et ekteskap, er det ingen begrensninger på denne råderettigheten i et samboerskap.

Eieren har full disposisjonsrett over sine eiendeler, også de som benyttes som parets felles bolig og innbo. Eventuelle begrensninger i råderettigheten må være klart avtalt eller fastsatt på annen måte.

Utvalget foreslår nå at samboere må innhente skriftlig samtykke fra hverandre før de kan selge eller pantsette felles bolig. Forslaget er inspirert av ekteskapsloven og er ment å sikre at begge parter er enige om viktige økonomiske beslutninger som påvirker deres felles hjem. Formålet er å styrke vernet om hjemmet og bosituasjonen for samboerne og berørte barn og gi større økonomisk forutsigbarhet for alle parter.

2. Presumsjon om sameie for felles eiendeler

Som hovedregel medfører ikke det å flytte sammen automatisk til at partene får felles eierforhold til eiendeler. Hver samboer beholder eierretten til det han eller hun brakte inn i samlivet og senere skaffer seg. I likhet med andre kan imidlertid samboere også eie eiendeler sammen i form av sameie.

Det har nå blitt foreslått en presumsjon om at bolig og løsøre (innbo) anskaffet under samboerskapet i utgangspunktet eies felles av begge samboerne. Dette innebærer at begge parter har lik eierandel i felles bolig og innbo, med mindre det foreligger klare bevis for noe annet. Det er blant annet unntak for eiendom som er arvet, gitt i gave, eller anskaffet før samboerskapet startet; i slike tilfeller vil eiendommen vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide den før samlivet.

Det vil være opp til hver enkelt samboer å bevise at eiendelen ikke er i sameie med lik andel for begge. Samboeren må kunne dokumentere rettslige eller faktiske forhold som grunnlag for at det foreligger et annet eierforhold, og bærer bevisbyrden for sitt krav. Det er imidlertid tilstrekkelig at samboeren viser at eneeie eller et annet eierforhold er mest sannsynlig i den aktuelle saken

3. Forsørgelsesplikt og økonomisk åpenhet

Samboere har i dag ingen uttrykkelig plikt til å forsørge hverandre. Samboerforeldre har i likhet med andre foreldre en plikt til å forsørge sine barn, men en samboer har ikke plikt til å bidra til forsørgelsen av den andre samboerens særskilte livsarvinger. Det gjelder heller ingen alminnelig opplysningsplikt mellom samboere om økonomiske forhold. Det eksisterer heller ingen generell opplysningsplikt mellom samboere når det gjelder økonomiske forhold. I kontrast har ektefeller en gjensidig forsørgelsesplikt, som innebærer både et felles ansvar for familiens underhold og en plikt til å støtte den andre ektefellen. Ektefeller har også en forpliktelse til å dele nødvendige opplysninger for å vurdere deres økonomiske situasjon.

Det er nå blitt foreslått å innføre uttrykkelige regler om gjensidig forsørgelse og åpenhet om økonomiske forhold også for samboere. Dette vil innebære at samboere forplikter seg til å støtte hverandre økonomisk og gjennom andre bidrag for å dekke felles utgifter som husleie, strøm, og barnepass. Begge parter skal også være åpne om sine økonomiske forhold, noe som gir tilgang til informasjon om inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler.

Utvalget foreslår faktisk at partene skal ha rett til å få innsyn i hverandres økonomi allerede før de blir samboere i lovens forstand. Dette vil støtte parets mulighet til å avklare de økonomiske forholdene fra starten av samlivet. Samlet sett er disse reglene ment å styrke samarbeidet mellom samboere og gi dem mulighet til å håndtere økonomiske forhold på en rettferdig og gjennomsiktig måte.

Ved samlivsbrudd

1. Rett til økonomisk kompensasjon (vederlag)

For ektefeller finnes det uttrykkelige regler om rett til vederlag ved samlivsbrudd. På den annen side finnes det ingen lovfestede regler for samboere. Gjennom en kombinasjon av teori og rettspraksis har det imidlertid utviklet seg en ulovfestet regel som kan gi samboere rett til vederlag ved oppløsning av samboerforholdet.

Utvalget foreslår nå å lovfeste reglene om vederlag for samboere. Dette forslaget innebærer at de eksisterende ulovfestede reglene skal erstattes med klare bestemmelser for samboerpar som omfattes av samboerloven. En slik regel vil gi et tydeligere grunnlag for at samboere ved et eventuelt brudd kan kreve økonomisk kompensasjon. Dette sikrer at den samboeren som har pådratt seg uforholdsmessig store økonomiske byrder, eller som har gjort betydelige bidrag til den felles økonomien, ikke står igjen uten erstatning ved samlivsbrudd. Dette kan for eksempel gjelde dersom én part har brukt egne midler på felles bolig eller løpende utgifter, og dermed har økt verdien av felleseide eiendeler.

2. Deling av eiendeler anskaffet til felles bruk

Mellom samboere gjelder ingen spesifikke lovregler for deling av verdier når forholdet opphører. Hver av partene beholder det de eier av eiendeler og annen formue, noe som betyr at det normalt ikke skjer noen overføring av verdier etter bruddet.

Utvalget foreslår nå å gi samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen, rett til å kreve deling av verdier som er anskaffet for felles bruk i løpet av samlivet. Dette kan inkludere eiendom som bolig, innbo, fritidsbolig, felles bil, samt andre gjenstander som er kjøpt for personlig felles bruk. Disse eiendelene skal i utgangspunktet antas å være i sameie mellom samboerne, noe som gir begge parter lik rett til disse eiendelene ved et eventuelt samlivsbrudd. Unntak gjelder også her for eiendeler som er arvet, mottatt som gave, eller anskaffet før samboerskapet- disse vil vanligvis anses som eneeie for den samboeren som mottok eller eide dem før relasjonen startet.

Etter gjeldende rett kan en ektefelle kreve skjevdelt midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått. Det nye lovforslaget innebærer imidlertid at samboere som gifter seg, tar med seg verdier som de har anskaffet for felles personlig bruk i samboerskapet, og som de dermed eier sammen, inn i ekteskapet. Dette gjør at verdier ervervet til felles personlig bruk i samboerperioden etter forslaget ikke lenger gir grunnlag for skjevdeling om samboerparet gifter seg og senere skiller seg. Eiendeler som ikke anses ervervet til felles personlig bruk i et forutgående samboerskap stenger imidlertid ikke for skjevdeling i et påfølgende ekteskap.

Samboeravtaler

Det er fortsatt usikkert om den foreslåtte samboerloven vil gjøre det nødvendig med en egen samboeravtale. Den foreslåtte loven er imidlertid fravikelig, noe som gir rom for individuelle tilpasninger som passer samboernes spesifikke situasjon og behov. Dette betyr at en samboeravtale kan tilby en mer skreddersydd løsning enn loven alene.

Den nye loven åpner for muligheten til å avtale mer spesifikke reguleringer, og en samboeravtale kan blant annet være nyttig for å tydeliggjøre fordelingen av eiendeler. Selv om loven gir en generell ramme for dette, kan det være fordelaktig å presisere hvordan bestemte eiendeler skal fordeles, særlig hvis en av partene har gjort større bidrag til kjøp eller vedlikehold. I tillegg kan en samboeravtale dokumentere hva hver part har mottatt i arv, gave eller annen form for verdioverføring. Dette kan være avgjørende for å klargjøre eierskap og eventuelt aktivere unntak fra lovens bestemmelser, for eksempel ved å fastslå at man ikke eier eiendeler med lik andel.

Det er også viktig å huske at lovprosesser ofte tar tid, og derfor bør samboere ikke vente med å opprette en samboeravtale mens de venter på endringer i lovgivningen. En slik avtale vil både beskytte interessene til begge parter og bidra til større forutsigbarhet i forholdet.

Arv

Utvalget foreslår endringer i arveloven med det formål å sikre at arveloven så langt det passer viser til ny samboerlov på lik linje med ekteskapsloven.

Det er foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 109 som presiserer at det verdimessige oppgjøret mellom samboere må gjennomføres før dødsboet skiftes. Dette klargjør at det for samboere, som for ektefeller, må tas stilling til hvilke økonomiske verdier som tilkommer lengstlevende samboer og hvilke som tilkommer dødsboet etter førsteavdøde. Det er først når dette er gjort at man vil være i stand til hva som inngår i dødsboet.

Det er også foreslått et nytt annet ledd i arveloven § 114. Den nye bestemmelsen erstatter dagens henvisning til husstandsfellesskapsloven, som på særlige vilkår gir den gjenlevende samboeren rett til å overta bolig og innbo. Endringen gir den lengstlevende samboeren en utvidet rett til å overta felles bolig med innbo, sammenlignet med det som gjelder etter samboerloven § 17 når begge samboerne er i live ved opphøret. På samme vilkår kan lengstlevende samboer overta innboet i det felles hjemmet. Innboet er her ikke begrenset til «vanlig» innbo slik det er om samboerskapet eller ekteskapet oppløses mens begge partene lever, Forslaget om å gi lengstlevende samboer rett til å overta innbo i det felles hjemmet, som helt eller delvis var eid av avdøde samboer, harmonerer med den lengstlevendes rett til å overta innbo i uskifte etter arvelovens regler.

Selv om den nye loven skulle bli vedtatt, anbefales det sterkt å konsultere med en juridisk rådgiver når man utformer en samboeravtale. Dette sikrer at avtalen er juridisk bindende og dekker alle relevante aspekter av samboerskapet. Det anbefales også å sette opp et testament som ivaretar både lengstlevende samboers rettigheter, barns arverett og andre forhold.

—

Vi tilbyr faste, lave priser på både samboeravtaler, testamenter og en rekke andre viktige dokumenter. Les mer her: Priser – Fastpriser, timepriser og vilkår

Ta gjerne kontakt i skjemaet nedenfor hvsi du har spørsmål eller trenger bistand, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.

Ta kontakt

The post Forslag til ny samboerlov appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Vederlagskrav ved samlivsbrudd

Hans Rugset — Tue, 17 Dec 2024 20:49:24 +0000

Det økonomiske oppgjøret ved endt samboerskap kan ofte være krevende og vanskelig. Det er ingen lov som regulerer oppgjøret mellom samboere, og utgangspunktet er derfor at hver part beholder sine eiendeler og sin gjeld. I visse tilfeller kan en slik fordeling føre til et urimelig utfall for en av partene. Det kan da være aktuelt å fremme et såkalt vederlagskrav med grunnlag i alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.

For å kreve vederlag ved endt samboerforhold må to vilkår være oppfylt. For det første må den ene samboen ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel – enten i berikelse eller besparelse, og for det andre må det være rimelig at samboeren som har fått fordelen må betale et vederlag til den andre samboeren.

Hva er en betydelig økonomisk fordel?

Den økonomiske fordelen kan være i form av enten besparelse eller berikelse. Her likestilles både direkte og indirekte bidrag. Det vil si at berikelse kan ha skjedd gjennom et direkte bidrag ved at den ene samboeren har betalt mer enn halvparten av forbruksutgiftene i hjemmet, eller betalt mer enn sin andel på huslånet. Et annet eksempel kan være hvis den ene parten eier en bolig alene, mens den andre har bidratt til å pusse opp boligen. I et slikt tilfelle vil den ene parten ha bidratt til å øke verdien av boligen, enten ved investering av innsats eller egne verdier. Et økonomisk oppgjør hvor partene beholder egne eiendeler vil i et slikt tilfelle føre til et urimelig resultat.

Et direkte bidrag i bolig eller annen eiendom kan også innebære at man får en større eierandel i boligen. Da får man kompensasjon for sitt bidrag på denne måten, og kan ikke kreve vederlag i tillegg for det samme bidraget.

Det kan også foreligge en berikelse i form av indirekte bidrag dersom den ene parten i større grad har tatt seg av barn og hjem, noe som frigjør tid for den andre til å jobbe mer, bygge karriere og anskaffe verdier. Et eksempel er et samboerpar som flytter inn i en enebolig som de eier med lik halvdel hver. I løpet av samboerskapet får de to barn sammen, hvor den ene samboeren i vesentlig større grad tar seg av husarbeid og den daglige omsorgen for barna. Når den ene samboeren tar ansvar for mer enn sin «halvpart» av forpliktelsene hjemme bidrar dette til å frigjøre mer tid for den andre, som da kan bruke denne ekstra tiden på arbeide og tjene mer penger.

Den økonomiske fordelen kan også dreie seg om at den andre samboeren har kunnet spare penger. Dette kan eksempelvis være i situasjoner hvor den ene parten er syk og den andre har utført «stell og pleie» på vedkommende. Besparelsen ligger da i at den syke parten har kunnet spare de utgiftene en ellers ville hatt for omsorg og pleie.

Når er det rimelig å tilkjenne et vederlag?

Selv om den ene parten har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, kan vederlag bare tilkjennes dersom det også er rimelig. En slik rimelighetsvurdering er skjønnsmessig og må foretas konkret i den enkelte sak. Av rettspraksis fremkommer det likevel noen momenter som kan være avgjørende for vurderingen. Det skal særlig legges vekt på partenes forutsetninger, bidragets art og omfang, samlivets varighet og partenes økonomiske stilling.

Når det gjelder bidragets art og omfang er det lagt til grunn at den økonomiske fordelen ikke kan være uvesentlig. Om det er rimelig å tilkjenne vederlag vil altså bero på hvor stor den økonomiske ujevnheten er.

Forholdets varighet er også en faktor som har betydning for rimelighetsvurderingen. Dersom det er snakk om et langvarig forhold, vil det være mer naturlig å tilkjenne vederlag for den verdiøkningen en sitter igjen med ved forholdets opphør. Dette utelukker imidlertid ikke et vederlagskrav også ved kortvarige forhold. Et kortvarig samboerforhold vil på lik linke tale for vederlag i saker hvor en part har tilført den andre verdier i tro om at forholdet skulle vare. Partenes forutsetninger om et langt samboerforhold er derfor også av betydning for vurderingen.

Hvor mye kan du kreve i vederlag?

Det er fordelen den ene parten har hatt som vil være avgjørende for hva som kan kreves i vederlag. Det vil si at den berikelsen eller besparelsen som den ene part har hatt er det som er utgangspunktet for beregningen av vederlaget.

For å foreta en slik vurdering må man kjenne hovedtrekkene i partenes økonomi og vurdere om det foreligger en innsats ut over hva som kreves av den enkeltes «halvdel», enten i form av indirekte bidrag i hjemmet, eller i form av direkte bidrag som har økt formuen. Med dette som utgangspunkt må en se på den økningen i formue som har funnet sted hos begge parter, og foreta en konkret vurdering av om det foreligger grunnlag for å kreve vederlag.

Har du hatt et samlivsbrudd?

Noen ganger kan det være vanskelig å vurdere om en det er grunnlag for å kunne fremme et vederlagskrav. Hos Bekkestua Advokatkontor hjelper vi deg med å vurdere din sak, og bistår deg med det økonomiske oppgjøret ved endt samboerskap.

Ta kontakt i skjemaet nedenfor, så kommer vi tilbake til deg for en vurdering av din sak.

Ta kontakt

The post Vederlagskrav ved samlivsbrudd appeared first on Bekkestua Advokatkontor.