skilsmisse – Bekkestua Advokatkontor

Skjevdeling av bolig – hva betyr det ved skilsmisse?

Hans Rugset — Wed, 11 Mar 2026 12:36:42 +0000

Kort om utgangspunktet: Skjevdeling som et unntak fra likedeling

Når et ekteskap opphører, er utgangspunktet at ektefellenes felleseie skal likedeles. I mange oppgjør er imidlertid boligen den klart største verdien, og spørsmålet blir ofte om én av ektefellene kan holde hele eller deler av boligverdien utenfor delingen gjennom skjevdeling.

Skjevdeling følger av ekteskapsloven § 59, og er et praktisk viktig unntak fra likedeling – særlig i saker der boligen er kjøpt før ekteskapet, eller der egenkapital/lånenedbetaling stammer fra arv eller gave.

Når kan boligverdier skjevdeles? (ekteskapsloven § 59 første ledd)

For å kunne skjevdele må du normalt kunne vise at verdien klart kan føres tilbake til ett av disse grunnlagene:

Midler du hadde da ekteskapet ble inngått
Arv
Gave fra andre enn ektefellen

Poenget er opprinnelsen til verdien – ikke hvilken «form» den har i dag. Midler kan være omgjort flere ganger underveis, for eksempel fra penger på konto til egenkapital i bolig, og videre til ny bolig etter salg.

Sporingskravet: Du må kunne følge verdien fra «kilden» til boligen

Det viktigste – og ofte vanskeligste – i boligsaker er dokumentasjonen. Loven stiller et strengt krav: Verdien må klart kunne føres tilbake til skjevdelingsgrunnlaget.

I praksis betyr det at du bør kunne dokumentere en tydelig verdikjede, for eksempel:

kontoutskrifter (saldo ved vigsel, mottak av arv/gave)
oppgjørsoppstilling ved boligkjøp (egenkapitalinnbetaling)
lånedokumenter, nedbetalingsplan og kontoutskrifter som viser avdrag
fakturaer/kvitteringer ved påkostninger

Vanlig fallgruve: sammenblanding på felles konto

Et typisk problem er at skjevdelingsmidler settes inn på en felles konto og «forsvinner» inn i lønn, felles utgifter og mange transaksjoner. Da blir det ofte vanskeligere å bevise at verdien ved oppgjøret faktisk stammer fra arv, gave eller før-ekteskapsmidler.

Dette kan skape utfordringer hvis man for eksempel bruker arvede midler til utbedringer av boligen, men midlene har blitt blandet sammen med andre midler før man betaler for utbedringene.

Skjevdeling er en verdiregel – ikke en «overtakelsesregel»

Skjevdeling gir rett til å holde verdi utenfor delingen, men gir ikke automatisk rett til å beholde selve boligen. Hvem som overtar boligen, og på hvilke vilkår, avgjøres etter andre regler – blant annet eierskap, avtaler mellom ektefellene og ektefellenes og barnas behov.

Nettoregelen: Du kan bare skjevdele det du faktisk «eide»

I boligsaker er det ofte avgjørende å huske at det er nettoverdien som kan skjevdeles:

Boligverdi
Minus relevant gjeld

Skjevdelingsgrunnlaget er derfor ikke «boligen i seg selv», men den positive nettoverdien på det tidspunktet grunnlaget oppsto (ved vigsel eller ved mottak av arv/gave).

Eksempel

Boligverdi ved vigsel: 4 000 000
Boliglån ved vigsel: 3 000 000
Netto ved vigsel: 1 000 000

Da kan nettoverdien (1 000 000) være utgangspunkt for skjevdeling – forutsatt at du kan dokumentere sammenhengen.

Dersom nettoen var negativ ved vigsel, kan det bli lite eller ingenting å skjevdele senere – selv om boligen etter hvert har steget mye i verdi.

Forholdsmessig skjevdeling: når boligen var belånt ved vigsel

Var boligen delvis finansiert med lån ved vigsel, kan det være aktuelt med en forholdsmessig tilnærming. Grunntanken er at du ikke uten videre skal få «avkastning» av den delen av boligen som i realiteten var finansiert med gjeld ved start.

En enkel illustrasjon:

Ved vigsel: Bolig 4 000 000, lån 2 000 000 → netto 2 000 000 (50 %)
Ved brudd: Bolig 8 000 000, lån 2 000 000 → netto 6 000 000

I slike tilfeller vil skjevdeling ofte være begrenset til en tilsvarende andel av nettoen/verdiveksten (50%), som gir et skjevdelingskrav på kr. 3 000 000. Beregningen må likevel tilpasses hele det konkrete bildet (refinansiering, nedbetaling med skjevdelingsmidler, påkostninger og dokumentasjon).

Hva med verdistigning – og «hvem har skapt verdien»?

Når boligen har steget i verdi, oppstår spørsmålet: Hva skyldes verdiøkningen?

Det kan blant annet skyldes:

alminnelig prisstigning/markedsvekst (inkl. inflasjon)
områdeutvikling eller offentlige tiltak
oppussing og påkostninger

Hvordan dette slår ut i skjevdelingsberegningen beror ofte på dokumentasjon og en konkret vurdering av om verdiøkningen knytter seg til den delen av verdien som kan spores tilbake til skjevdelingsgrunnlaget, eller om den i større grad er skapt «underveis» i ekteskapet.

Hvis det har skjedd betydelige endringer i nærområdet i løpet av ekteskapet som gir en generell høyere verdiøkning i nærområdet enn i området generelt, kan det tale for at skjevdeling begrenses. Typiske eksempler er at det bygges en ny skole eller et nytt nærsenter med butikker i området, eller at det legges en ny løsning for kollektivtransport til området. Da vil man se det slik at en del av verdiutviklingen skyldes disse forholdene, og ikke det som har med grunnlaget for skjevdelingen å gjøre.

Skjevdeling ved nedbetaling av boliglån med arv/gave eller før-ekteskapsmidler

Et skjevdelingskrav kan også oppstå under ekteskapet, for eksempel hvis én ektefelle bruker arv eller midler som stammer fra før ekteskapet ble inngått til å betale ned boliglån.

Hovedregelen i praksis er at dette kan gi grunnlag for skjevdeling – men bare dersom du kan dokumentere betalingsspor og sammenheng.

Ifølge rettspraksis kan man kun få skjevdelt det nedbetalte beløpet med en inflasjonsjustering. Grunnen er at nedbetalingen i seg selv ikke øker eiendommens verdi.

Oppussing og påkostninger: tre typetilfeller

Oppussing er en klassisk konfliktdriver i boligsaker. Det er ofte nyttig å se nærmere på:

Oppussing betalt med felles midler/felles lån: Kan trekke i retning av likedeling av verdien som er skapt under ekteskapet.
Oppussing betalt med skjevdelingsmidler (arv/gave/før-ekteskap): Kan styrke skjevdelingskravet – forutsatt dokumentasjon.
Egeninnsats (arbeid): Kan få betydning i helhetsvurderinger, men gir sjelden et enkelt «krone-for-krone»-krav uten klar dokumentasjon og rettslig forankring.
Vedlikehold eller utbedringer: Vedlikehold regnes ikke for å øke boligens verdi, og gir normalt ikke økt eierandel eller rett til verdistigning. Bruk av skjevdelingsmidler til vedlikehold, kan

Praktiske råd:

Hold før-ekteskapelige midler og arvemidler på separate kontoer.
Betal for oppussing direkte fra disse kontoene der det er mulig.
Ta vare på fakturaer/kvitteringer og kontoutskrifter som viser betalingene.

Kan skjevdeling likevel begrenses? (ekteskapsloven § 59 andre ledd)

Selv om vilkårene for skjevdeling i utgangspunktet er oppfylt, kan resultatet i særlige tilfeller bli justert hvis full skjevdeling ville gi et åpenbart urimelig resultat.

Momenter som ofte vurderes er blant annet:

ekteskapets varighet
ektefellenes samlede innsats for familien (økonomisk og ikke-økonomisk)
hvor skjevt oppgjøret blir ved full skjevdeling

Terskelen er høy. Det er ikke nok at utfallet oppleves som «urettferdig». Det finnes likevel eksempler fra rettspraksis på at et langvarig ekteskap i seg selv (15-25 år) kan føre til at skjevdelingskrav reduseres eller nullstilles helt, særlig hvis det er andre opplysninger som trekker i retning av at ektefellene så på boligen som en del av et felles prosjekt.

«Sterke grunner» – sjeldent unntak (ekteskapsloven § 59 tredje ledd)

Tredje ledd åpner for at verdier som er skapt under ekteskapet i helt spesielle tilfeller kan holdes utenfor delingen, men dette er en snever unntaksregel som brukes restriktivt.

Særlig aktuelt vil dette unntaket være om en av ektefellene har bundet opp formuen i en virksomhet som er opparbeidet under ekteskapet, og som må avvikles dersom likedeling gjennomføres. Også andre særlige tilfeller kan være aktuelle, men må da vurderes konkret.

Slik forbereder du saken: Dette bør du samle

En god vurdering fra en advokat blir mye enklere hvis du tidlig samler inn relevant dokumentasjon. Vi anbefaler ofte at du skaffer:

boligverdi og lånesaldo ved vigsel (takst/oppgjør der det finnes)
oversikt over all gjeld ved vigsel
boligverdi og lånesaldo ved samlivsbruddet
kontoutskrifter fra alle bankkonti, aksjesparekonti og verdipapirkonti ved samlivsbruddet
dokumentasjon på arv/gave (dato og beløp)
betalingsspor for egenkapitalinnskudd og eventuelle avdrag i form av kontoutskrifter
oppussingsdokumentasjon (faktura/kvittering, hvem betalte, fra hvilken konto)

Trenger du en konkret vurdering?

Skjevdeling i bolig handler ofte om detaljer: tidspunkt, dokumentasjon, refinansiering, hva som er betalt av hvem – og hvordan verdiøkningen har oppstått.

Vi bistår jevnlig i skifteoppgjør og boligsaker, og har mye erfaringer med å vurdere og gå gjennom både detaljene og helheten i skilsmisseoppgjøret.

Vi kan hjelpe deg med:

vurdering av skjevdelingsgrunnlag og sporbarhet
beregninger (netto, forholdsmessighet, verdistigning)
strategi for forhandlinger og dokumentinnhenting
prosess for domstolene der det er nødvendig

Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke konkret juridisk rådgivning.

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale, eller for å bestille en time.

The post Skjevdeling av bolig – hva betyr det ved skilsmisse? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Skilsmisse – hva har du krav på?

Hans Rugset — Mon, 18 Aug 2025 08:39:04 +0000

Skilsmisse er en stor livsomveltning, både følelsesmessig og økonomisk. Et sentralt spørsmål for mange er: Hva har du egentlig krav på ved en skilsmisse? I denne artikkelen går vi gjennom hovedregelen om likedeling etter ekteskapsloven, samt de viktigste unntakene og tilleggene – særeiemidler, skjevdelingskrav og vederlag. Informasjonen er basert på norsk lov og utdypet med praktiske råd fra Bekkestua Advokatkontor.

Hovedregelen: Likedeling

Utgangspunktet ved skilsmisse er at ektefellenes formue skal deles likt. Dette følger av ekteskapsloven § 58, som sier at alt ektefellene eier, etter fradrag for egen gjeld, skal deles likt mellom dem. Dette kalles likedeling. Formålet er å sikre økonomisk rettferdighet etter et samlivsbrudd.

Eksempel:

Har ektefellene samlet nettoformue på 2 millioner kroner, skal hver sitte igjen med 1 million kroner etter oppgjøret, med mindre unntak gjør seg gjeldende.

Gjeld

Hvis ektefellene har gjeld, er det viktig å være klar over at en ektefelle kun har ansvaret for sin egen gjeld, så lenge den kan knyttes til ektefellens formue.

Eksempel:

Hvis en ektefelle eier verdier for 1 000 000 kroner og har gjeld på 400 000 kroner, er nettoformuen 600 000 kroner. Det er denne nettoen som inngår i delingsgrunnlaget.

Den andre ektefellen har verdier for 3 000 000 kroner og har gjeld på 1 000 000 kroner, og da vil nettoformuen på 2 000 000 kroner også inngå i delingsformuen.

Til sammen vil nettoformuen på 2 600 000 kroner deles likt, det vil si at ektefellene får 1 300 000 kroner hver.

Unntak fra likedeling

Selv om likedeling er hovedregelen, finnes det viktige unntak:

1. Særeie

Særeie er formue som etter avtale eller bestemmelser i testament skal holdes utenfor delingen. Dette må være avtalt i ektepakt eller bestemt av arvelater/giver. Særeie kan gjelde hele eller deler av formuen.

Eksempel:

Hvis ektefellene har avtalt i ektepakt at en bolig skal være særeie, skal denne ikke deles ved skilsmisse, men holdes helt utenfor i delingen.

2. Skjevdeling

Skjevdeling innebærer at midler som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som er mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Dette følger av ekteskapsloven § 59.

Vilkår for skjevdeling:

Midlene må være i behold, og dermed kunne identifiseres og spores.
Skjevdeling kan nektes hvis det vil være åpenbart urimelig for den andre ektefellen.

Eksempel:

Har du arvet 500 000 kroner fra dine foreldre, og disse pengene fortsatt kan spores i din formue, kan du kreve å holde dem utenfor delingen.

Praktiske råd om skjevdeling

Det kan være utfordrende å dokumentere og spore midler over tid, og kravene til dokumentasjon er strenge. Det anbefales å holde god oversikt over arv, gaver og egne midler, og gjerne rådføre seg med advokat for å sikre at skjevdelingskravet blir korrekt behandlet.

Unntak ved urimelig resultat av skjevdeling

Hvis resultatet av skjevdeling for en av ektefellene er åpenbart urimelig for den andre, kan skjevdelingskravet helt eller delvis falle bort. Dette er en unntaksregel, og det skal en del til for at vilkåret om urimelighet er oppfylt.

Her er noen typiske situasjoner hvor skjevdeling kan være urimelig:

Langt ekteskap med felles innsats:
Dersom ektefellene har vært gift lenge og begge har bidratt til å bygge opp og vedlikeholde formuen, kan det være urimelig at den ene tar med seg store verdier ut av ekteskapet på grunn av skjevdelingsmidler.
Felles investeringer og innsats:
Hvis skjevdelingsmidlene har vært brukt til å finansiere felles bolig, familieøkonomi eller andre felles formål, og begge har bidratt til verdistigningen, kan det være urimelig at bare én får hele gevinsten.
Omsorg for barn og hjem:
Dersom den ene ektefellen har hatt hovedansvaret for barn og hjem, og dette har muliggjort at den andre har kunnet øke sine skjevdelingsmidler, kan det tale for at skjevdeling ikke skal gjennomføres fullt ut.
Betydelig økonomisk skjevhet:
Hvis gjennomføring av skjevdeling vil føre til at den ene ektefellen sitter igjen med vesentlig mer enn den andre, og dette ikke står i rimelig forhold til innsatsen og fellesskapet under ekteskapet, kan det anses urimelig.

Hver slik sak må vurderes konkret, og det anbefales å søke juridisk bistand ved tvil.

Vederlagskrav

I særlige tilfeller kan en ektefelle ha krav på vederlag fra den andre. Dette gjelder hvis den ene har tilført den andre verdier på en urimelig måte, for eksempel ved å ha brukt felles midler til å øke verdien av den andres særeie.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget i vesentlig grad.

Bestemmelsene om vederlagskrav står i ekteskapsloven § 63.

Eksempel:

Hvis felles midler er brukt til å pusse opp en bolig som er den ene ektefellens særeie, kan den andre ha krav på vederlag for sin andel av verdistigningen.

Hvis en ektefelle har brukt felles midler på betydelige gaver til sitt særkullsbarn uten samtykke fra den andre, kan det utløse krav på vederlag fra den andre ektefellen.

Hva har du krav på av informasjon fra den andre ektefellen?

For å kunne vite hva du har krav på i kroner og øre, er det viktig å vite hva den andre ektefellen har av verdier, eiendeler og gjeld. Det er ikke alltid full åpenhet om slike spørsmål i et ekteskap, og mange har også adskilt økonomi, selv om de har felleseie.

Du har etter ekteskapsloven rett til å få full informasjon om den andres økonomi i forbindelse med skilsmissen. Dette innebærer at begge parter skal legge frem fullstendig oversikt over:

Alle eiendeler (for eksempel bolig, hytte, bil, bankinnskudd, aksjer, verdipapirer, verdifulle gjenstander)
All gjeld (for eksempel boliglån, billån, forbrukslån, kredittkortgjeld)
Andre økonomiske forhold som har betydning for delingen

Begge har en plikt til å gi en fullstendig og korrekt oversikt over sin økonomi. Det er vanlig å legge frem dokumentasjon som bankutskrifter, lånedokumenter, selvangivelser, kjøpskontrakter og lignende.

Dersom en ektefelle ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan den andre be om bistand fra tingretten. Retten kan pålegge den andre ektefellen å legge frem nødvendige opplysninger, og kan også innhente informasjon fra banker, skattemyndigheter og andre relevante instanser.

Praktiske råd om informasjon om den andres økonomi:

Be om skriftlig dokumentasjon på alle relevante verdier og gjeldsposter.
Søk juridisk bistand dersom du mistenker at den andre ektefellen holder tilbake informasjon.
Vær åpen og grundig med egne opplysninger for å unngå konflikter og forsinkelser.

Hva bør du gjøre ved skilsmisse?

Basert på vår lange erfaring med skilsmissesaker, har vi følgende råd til deg som er i en situasjon hvor skilsmisse kan bli en realitet:

Skaff oversikt over alle verdier og gjeld.
Finn frem dokumentasjon på arv, gaver og egne midler.
Sjekk om det finnes ektepakt eller andre avtaler om særeie.
Vurder om du har grunnlag for skjevdelingskrav eller vederlagskrav.
Rådfør deg med advokat for å sikre at dine rettigheter blir ivaretatt.

Oppsummering

Hovedregelen ved skilsmisse er likedeling av ektefellenes nettoformue. Unntak gjelder for særeie, skjevdelingsmidler og i noen tilfeller vederlag. Det er viktig å være klar over hvilke rettigheter og muligheter du har, og å søke juridisk bistand for å sikre et rettferdig oppgjør.

For mer informasjon og bistand, se Bekkestua Advokatkontors nettsider om skilsmisse og samlivsbrudd:

https://bekkestuaadvokatkontor.no/fagomrader/skilsmisse/

Vederlagskrav ved samlivsbrudd – Bekkestua Advokatkontor

Hva er forskjellen på særeie og skjevdeling?

Skilsmisse ved dom: Om mishandling og tvangsekteskap

Slik beholder du arven ved skilsmisse

Ta kontakt

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale om hva vi kan bistå deg med.

The post Skilsmisse – hva har du krav på? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Hva lønner seg – skjevdeling eller særeie?

Hans Rugset — Sun, 15 Dec 2024 16:38:45 +0000

Utgangspunktet for ekteskap er at alt man skaffer seg sammen eller hver for seg i løpet av ekteskapet blir felleseie. Det innebærer at alt i utgangspunktet skal deles likt mellom ektefellene ved en eventuell skilsmisse.

Det finnes imidlertid to viktige unntak fra hovedregelen om likedeling av felleseie: Skjevdeling og særeie.

Kort om forskjellen på skjevdeling og særeie

For mange kan det være vanskelig å forstå forskjellen mellom skjevdeling og særeie. Begge ordninger innebærer at visse verdier holdes utenfor delingen ved skilsmisse eller arv, men valget mellom skjevdeling og særeie kan ha helt ulike rettslige konsekvenser.

Utgangspunktet er at en ektefelle kan kreve visse verdier holdt utenfor deling ved skilsmisse. Dette gjelder verdier som klart kan føres tilbake til midler man hadde (a) ved ekteskapsinngåelsen, eller som man har fått som (b) gave eller (c) arv i ekteskapet fra andre enn ektefellen.

Å holde midler utenfor på denne måten kalles skjevdeling av felleseie. For å kunne skjevdele må du bevise at midlene fortsatt er i behold ved ekteskapets opphør, det vil si at dersom du bruker arvede penger til å dra på ferie, kan du ikke lenger kreve skjevdelt verdien av denne.

Dersom du vil være sikker på at du kan holde bestemte eiendeler eller verdier utenfor delingen i en eventuell skilsmisse, bør dere bli enige om å opprette særeie. Særeie innebærer at bestemte eiendeler skal eies kun av den ene ektefellen, eller at eierandelen skal være en annen enn halvparten hver. Det kan avtales at alle eierdeler skal være særeie (fullt særeie), eller at kun visse eiendeler skal være det (delvis særeie). For at en avtale om særeie skal være gyldig, må den inngås ved å lage en ektepakt.

Beviskravet

Ekteskapsloven oppstiller et strengt beviskrav for å kunne gjennomføre skjevdeling ved skilsmisse. Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdiene faktisk stammer fra før ekteskapet, arv eller gave, og det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt for å oppfylle dette kravet. Et skjevdelingskrav er altså noe du «har» uten noen formell dokumentasjon i form av en avtale eller lignende, og det kan derfor være utfordrende å bevise både at kravet eksisterer og at midlene fremdeles er i behold.

Blant annet kan du miste skjevdelingskrav i penger du har fått i arv hvis pengene er blandet sammen med andre midler, for eksempel på lønnskonto, selv om du egentlig ikke har brukt arvepengene ut fra saldo på kontoen når ekteskapet tar slutt.

Et riktig opprettet særeie vil derfor i de fleste tilfeller være lettere å «gjennomføre» ved en skilsmisse enn et skjevdelingskrav. Grunnen til dette er at særeie formaliseres i en ektepakt, noe som gir en tydelig dokumentasjon på kravet. Siden ektepaktens innhold må være skriftlig og oppfylle lovens krav for å være gyldig, gir dette et godt grunnlag for å sikre at verdiene blir håndtert i tråd med partenes avtale.

Verdier versus eiendeler

Det er vanlig å betegne skjevdelingsregelen som en ren verdiregel. Et skjevdelingskrav omfatter bare nettoverdien av det som klart stammer fra før ekteskapet, arv eller gave, og man kan ikke holde selve eiendelen utenfor delingen. Dette betyr at ved en skjevdeling regner man ut verdien av de aktuelle eiendelene og trekker denne fra delingsgrunnlaget, mens eiendelene selv fortsatt kan inngå i det felleseie som skal deles.

Det typiske eksempelet er verdien av en bolig. En ektefelle kan ha bidratt med sine arvepenger ved kjøpet av en bolig, og da er det verdien av dette innskuddet tillagt verdistigningen av boligen som kan tilskrives innskuddet som kan skjevdeles.

Særeie er derimot knyttet til selve eiendelen, og det er eiendelen som holdes utenfor delingen. Dette innebærer at konkrete eiendeler, som for eksempel en bolig eller andre verdigjenstander, eller en konkret andel i boligen, for eksempel 2/3, kan spesifikt betegnes som særeie i en ektepakt. Dette gir en mer direkte beskyttelse av akkurat de eiendelene som er ført opp som særeie, noe som også bidrar til forutsigbarhet om hvilke verdier som vil bli beholdt av den ene parten.

Retten til å sitte i uskifte ved ektefellens død

Hovedregelen for ektefeller med felles barn er at den lengstlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo etter førstavdøde. Det vil si at den lengstlevende kan disponere over alt etter den førstavdøde uten å måtte gjennomføre et skifte overfor barna.

Skjevdelingsmidler anses som en undergruppe av felleseiemidler, slik at lengstlevende også har rett til å sitte i uskifte med avdødes skjevdelingsmidler.

Særeie anses derimot ikke som en del av felleseiet, og lengstlevende ektefelle har derfor ikke en ubetinget rett til å sitte i uskifte med særeiemidlene. En slik rett må avtales særskilt i en ektepakt før dødsfallet. Arvingene har dermed rett til å få utlagt særeiemidlene ved arvefallet.

Selv om dette ikke er avtalt i ektepakten, kan det i forbindelse med arveoppgjøret inngås en avtale mellom lengstlevende og arvingene som gir lengstlevende rett til å sitte i uskiftet bo med eiendeler i særeie frem til sin død.

Fordelingen ved lengstlevendes død

Hvis man ikke har særeie når førstavdøde går bort og man avtaler uskiftet bo også med førstavdødes særkullsbarn, vil alt inngå i uskifteboet. Arvingene etter førstavdøde «mister» dermed alle rettigheter knyttet til skjevdeling.

Det innebærer at for eksempel alt det førstavdøde tok med seg inn i ekteskapet eller arvet av sine foreldre, går inn i den samlede formuen som utgjør uskifteboet.

Når lengstlevende så dør, skal uskifteboet slik det da fremstår deles i to like deler – en del til førstavdødes arvinger og en del til lengstlevendes arvinger.

Siden lengstlevende har bortimot full råderett over uskifteboet, kan førstavdødes barn risikere at lengstlevende har for eksempel solgt, gitt bort eller kastet arvegods fra førstavdødes familie. Det er riktignok begrensninger på disponeringen av uskifteboet, men terskelen er høy for at slike begrensninger skal slå inn.

Videre vil enhver skjevhet i formuen mellom førstavdøde og lengstlevende ektefelle «viskes ut» ved uskiftet bo. Begges formue slås sammen til en dynamisk enhet, og det er som nevnt denne enheten som skal deles i to ved lengstlevendes bortgang. Hvis førstavdøde hadde en betydelig større formue enn lengstlevende, vil denne for en stor del også gå til lengstlevendes arvinger ved dennes bortgang.

Hvis lengstlevende ektefelle sitter i uskiftet bo med førstavdødes særeie, skal derimot formuen fordeles slik ved lengstlevendes bortgang: Uskifteformuen skal deles på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes særeier på den tiden da uskiftet ble etablert (ved førstavdødes bortgang), hvis det ikke er bestemt en mer lik fordeling i ektepakten. Hvis det i slike tilfeller også er felleseie, skal uskifteformuen deles på grunnlag av verdiforholdet mellom ektefellenes særeier, med tillegg av den halvparten hver av dem skal ha av felleseiet.

Dette høres komplisert ut, men i praksis vil mye være avklart allerede ved førstavdødes bortgang. Det må da fylles ut en melding om uskiftet bo som leveres til tingretten, hvor alle verdier både i særeie og felleseie tas inn i en tabell, og prosentvis fordeling mellom ektefellene kan angis. Den samme fordelingen skal også brukes ved lengstlevendes bortgang. På den måten gis førstavdødes arvinger en viss trygghet for at store deler av arven etter førstavdøde vil være i behold når lengstlevende går bort, samtidig som lengstlevende får trygghet for å kunne beholde bolig og øvrige verdier uten å måtte betale ut førstavdødes arvinger når denne går bort.

En forutsetning for å skulle kunne sitte i uskiftet bo med førstavdødes særkullsbarn, er imidlertid at særkullsbarna aksepterer uskiftet bo. En slik aksept bør foreligge på forhånd, slik at det er forutsigbarhet for alle parter om at uskiftebo vil bli etablert.

Hvis det ikke foreligger noen slik aksept, vil førstavdødes bo skiftes overfor særkullsbarna med en gang. Selv om man har særeie, vil lengstlevende ektefelle ha rett til ektefellearv ved et slikt skifteoppgjør. Ektefellen har krav på 1/4 av arven etter loven, men en lavere ektefellearv kan bestemmes i testament. Resten vil gå til førstavdødes barn. Hvis det også er felles barn, kan lengstlevende ektefelle i alle tilfelle kreve å sitte i uskiftet bo med felles barn.

Slike oppgjør kan bli kompliserte, og konsekvensene av de valgene man gjør når man lager ektepakt og testament kan være uoversiktlige. Vi anbefaler derfor alltid å ta kontakt med en advokat med ekspertise på området for å få bistand til å sette opp nødvendige dokumenter.

Verdistigning, avkastning og verdireduksjon

Siden et skjevdelingskrav er en verdiregel, må verdien ved ervervet verdsettes. Dersom skjevdelingsmidlene endres i verdi på grunn av alminnelig verdistigning i samfunnet, vil dette komme eieren til gode, på samme måte som verdifall vil komme eieren til skade. Ved skjevdeling må eieren bare bære en forholdsmessig del av verdifallet. Det er altså nåverdien ektefellen kan kreve skjevdelt.

Avkastningen av særeie kan også holdes utenfor delingen og de samme prinsippene gjelder dersom verdien av særeiet har sunket. For særeie må imidlertid eierektefellen bære hele tapet alene.

Vern mot kreditorer

En kreditor kan ta utlegg i ektefellenes felleseie, det vil si begge ektefellenes samlede verdier. Fordi skjevdelingsmidler inngår i felleseiet, betyr dette at kreditor kan ta utlegg i skjevdelingsmidlene. Dette gir også den andre ektefellens kreditorer mulighet til å kreve utlegg i deres felleseiemidler, noe som kan skape økonomiske utfordringer for begge parter.

Særeie derimot, gir vern mot den andre ektefellens kreditorer, forutsatt at ektepakten er gyldig inngått og tinglyst. Tinglysningen sikrer at ektepaktens bestemmelser om særeie blir offentlig kjent og juridisk bindende overfor tredjepart, inkludert kreditorer. På denne måten kan man unngå at den ene ektefellens gjeld påvirker verdiene som er definert som særeie.

Så, hva lønner seg?

Som vi har sett, vil særeie være den tryggeste ordningen om man vil sikre seg selv, eller sine arvinger, enkelte verdier og eiendeler. Særeie er enklere å dokumentere og har et større vern etter loven sammenlignet med skjevdeling. Det er også mulig å sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie, noe som øker den økonomiske tryggheten for gjenlevende ektefelle.

Ekteskapsloven oppstiller imidlertid strenge krav til utformingen av ektepakten, og det er lett å trå feil. Hvis ektepakten er ugyldig, vil avtalen om særeie ikke gjelde. Derfor bør man, hvis man er i tvil, undersøke om ektepakten er gyldig før man baserer seg på at særeie skal være grunnlaget i et økonomisk oppgjør eller arveoppgjør.

Dessuten kan reglene om samtykke til uskiftet bo for særkullsbarn gjøre det umulig å sitte i uskiftet bo med særeie i slike tilfeller. Det må derfor tas høyde for at skifte må gjennomføres overfor førstavdødes særkullsbarn ved førstavdødes bortgang.

Videre stiller loven strenge beviskrav for å kunne kreve skjevdeling. Dette gjør det utfordrende både å bevise at verdier stammer fra arv, gaver osv., og at disse verdiene fortsatt eksisterer.

For å sikre at avtalen om særeie er gyldig og at den enkeltes interesser blir ivaretatt, er det fornuftig å søke profesjonell veiledning. Vi er eksperter på både særeie og skjevdeling, og har omfattende erfaring med utforming og dokumentasjon av ektepakter, samtykkeerklæringer, testamenter og andre dokumenter. Vi kan bistå deg med råd og hjelp, og vi tilbyr opprettelse av nødvendige dokumenter til en fast pris.

Ta kontakt med oss ved å bruke skjemaet nedenfor, så vil vi komme tilbake til deg så snart som mulig.

Ta kontakt

The post Hva lønner seg – skjevdeling eller særeie? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Omdiskutert avgjørelse fra Høyesterett om unntak fra likedeling mellom ektefeller

hei@adseo.no — Wed, 07 Aug 2024 10:20:00 +0000

I en omdiskutert avgjørelse fra Høyesterett (HR-2024-814-A) ble det nylig klargjort hvordan en tilbakekjøpsrett for aksjer skal behandles i skilsmisseoppgjøret. Selv om noen jurister mener at avgjørelsen vil bidra til større rettferdighet og forutsigbarhet, advarer andre om at den kan føre til økt kompleksitet og flere tvister. Resultatet vil i alle tilfelle bli at behovet for å søke kvalifisert juridisk rådgivning i forbindelse med skilsmisse vil være viktigere enn noen gang.

Sakens bakgrunn

Et ektepar gikk fra hverandre i 2021 og under det offentlige skiftet av felleseie oppstod det tvist om en avtalt tilbakekjøpsrett til aksjer skulle inngå i delingsgrunnlaget.

Ektemannen hadde forut for skjæringstidspunktet vederlagsfritt overført aksjer til sine tre barn som ledd i et generasjonsskifte. Det ble samtidig inngått en avtale som ga han ubetinget rett til å kjøpe aksjene tilbake til underpris. Ektemannen anførte at rettigheten ikke var ment å utøves, men at den skulle fungere som en sikkerhetsventil i tilfelle barna ikke var i stand til å håndtere eierskapet på en forsvarlig måte. Ved skilsmissen hevdet den andre ektefellen at tilbakekjøpsretten representerte en formuesverdi som skulle inngå i delingsgrunnlaget for felleseiet.

Partene var enige om at aksjene som ble overført på skjæringstidspunktet hadde en verdi på rundt 82 millioner kroner. Vederlaget for disse ved et tenkt tilbakekjøp på samme tidspunkt ville ha utgjort i overkant av 10 millioner kroner.

Spørsmålet for Høyesterett var om tilbakekjøpsretten utgjorde en «formue» som skulle inngå i felleseieskiftet, og om tilbakekjøpsretten kunne unntas fra delingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.

Dommen ble avsagt med dissens, der flertallet på tre dommere kom til at en tilbakekjøpsrett for aksjer kunne holdes utenfor delingen. Mindretallet kom derimot til at tilbakekjøpsretten skulle tas med i delingsgrunnlaget, og mente at formålet med reglene om felleseie ville undergraves dersom verdien ble holdt utenfor.

Høyesteretts vurdering

Høyesteretts flertall innleder med å legge til grunn at det forelå flere momenter som talte imot å anse tilbakekjøpsretten for å ha reell økonomisk verdi. Det tas imidlertid ikke endelig standpunkt til spørsmålet om tilbakekjøpsretten er å anse som «formue» som skal inngå i delingsgrunnlaget, idet tilbakekjøpsretten uansett måtte anses å være av «personlig karakter». Den kunne da holdes utenfor skiftet etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.

Vilkåret om at rettigheten «er av personlig karakter» omfattet etter flertallets syn en rekke ulike rettigheter, der vurderingen måtte skje ut fra rettighetens karakter og hva som nærmere følger av stiftelsesgrunnlaget. I tillegg ville det være relevant om rettigheten i praksis var realiserbar.

Flertallet konkluderte med at tilbakekjøpsretten utgjorde en sikkerhetsventil for det tilfellet barna skulle vise seg uskikket til å ivareta eierskapet, og at denne vurderingen lå hos ektemannen personlig som giver av gaveløftet og som far. Slik avtalen var bygget opp ville det være vanskelig å realisere tilbakekjøpsretten uten samtidig å overdra de øvrige rettighetene avtalen innebar. Tilbakekjøpsretten var følgelig av «personlig karakter».

Mindretallet kom på sin side til at verdien av tilbakekjøpsretten skulle inngå i delingsgrunnlaget. Etter deres syn var det nødvendig å først fastlegge innholdet av tilbakekjøpsretten for å ha grunnlag for å vurdere om tilbakekjøpsretten kunne unntas fra delingen etter ekteskapsloven § 61 bokstav c.

Mindretallet påpeker i likhet med flertallet på at tilbakekjøpsretten var ment som en sikkerhetsventil, men legger likevel avgjørende vekt på at tilbakekjøpsretten etter ordlyden var ubetinget og derfor kunne utøves til enhver tid. Med andre ord kunne tilbakekjøpsretten utnyttes etter eget forgodtbefinnende og ut fra egne behov, uten at de andre aksjeeierne hadde grunnlag for å nekte dette

Mindretallet var heller ikke enige om at det ved bedømmelsen av om en rettighet skulle inngå i delingsgrunnlaget måtte legges vekt på sannsynligheten for at rettigheten ville materialisere seg. Det avgjørende etter mindretallet syn var ikke sannsynligheten for at den ubetingede rettigheten blir realisert i fremtiden, men om rettigheten er realiserbar på skjæringstidspunktet.

Utgangspunktet ble etter dette at verdien av tilbakekjøpsretten skulle inngå i delingsgrunnlaget. Dersom den likevel skulle holdes utenfor, måtte dette ha hjemmel i ekteskapsloven § 61 bokstav c.

I motsetning til flertallet kom mindretallet til at tilbakekjøpsretten ikke var omfattet av vilkåret «personlig karakter» i § 61 bokstav c. Mindretallet viser til at essensen i bestemmelsen er hvorvidt rettigheten «er så nært knyttet til ektefellen at det vil virke støtende eller urimelig om verdiene skulle deles». Etter mindretallet syn var ikke dette tilfellet.

Konsekvensene for fremtidige skilsmisseoppgjør

Den nye avgjørelsen til Høyesterett gir veiledning for hvordan tilsvarende rettigheter skal bli vurdert i fremtidige skilsmisseoppgjør. I tillegg understrekes betydningen av å nøye vurdere den økonomiske realiteten ved gaveløfter som ledd i generasjonsskifte eller andre typer avtaler.

På den annen side åpnes det i større grad opp for omgåelser og undergraving av felleseieinstituttet. Høyesteretts avgjørelse fører til at flere rettigheter faller inn under alternativet «personlig karakter» i ekteskapsloven § 61 bokstav c, hvilket kan medføre en større reduksjon i ektefellenes delingsgrunnlag enn det tidligere var grunnlag for.

Ved å utvide adgangen til å unndra midler fra delingen gjør Høyesterett det lettere for ektefellene å gi seg selv personlige rettigheter som unntas fra delingen, for deretter å tilbakeføre store verdier til seg selv etter skiftet er gjennomført. Dette vil i lengden bidra til å undergrave formålet med regelen om felleseie.

Det er fortsatt for tidlig å fastslå nøyaktig hvilke konsekvenser avgjørelsen vil ha for fremtidige skilsmisseoppgjør. Men dersom du ønsker å forstå hvordan den potensielt kan påvirke din situasjon, er vi tilgjengelig for å hjelpe deg med alle sider av skilsmisseoppgjør og andre familierettslige spørsmål.

Ta kontakt

The post Omdiskutert avgjørelse fra Høyesterett om unntak fra likedeling mellom ektefeller appeared first on Bekkestua Advokatkontor.