testamentsfullbyrder – Bekkestua Advokatkontor

Skilsmisse ved dom: Om mishandling og tvangsekteskap

hei@adseo.no — Mon, 15 Apr 2024 09:53:05 +0000

Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter en separasjonstid på minst ett år, eller
dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

For en ektefelle som er utsatt for overgrep eller tvang kan det imidlertid være vanskelig å
gjennomføre en slik separasjon som loven krever. Ektefellen risikerer for eksempel å måtte
gi etter for den annens press for å gjenoppta samlivet, noe som fører til at separasjonen
faller bort. Man står her overfor alvorlige og vanskelige situasjoner, hvor det er behov for
straks å kunne avslutte ekteskapet.

Ekteskapsloven § 23 gir adgang til direkte skilsmisse uten forutgående separasjon eller
samlivsbrudd i to ulike situasjoner. Dette gjelder ved drapsforsøk eller alvorlig mishandling
av ektefelle eller barn, eller ved tvangsekteskap. Det er altså bare i svært alvorlige tilfeller at
man kan kreve skilsmisse umiddelbart, og slike saker må alltid føres for domstolene.

Drapsforsøk eller alvorlig mishandling

En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen har forsøkt å drepe ham eller
henne eller barna, eller har utsatt dem for alvorlig mishandling. Med drapsforsøk menes
forsøk slik det er definert i straffeloven.

Det er mange forhold som kan falle inn under alternativet om mishandling. Dette gjelder for
eksempel bestemmelsene i straffelovens kapitler om vern av den personlige frihet og fred,
voldslovbrudd og seksuallovbrudd. Avgrensningen svarer imidlertid ikke til straffelovens
bestemmelser, og også andre forhold kan omfattes.

Bestemmelsen retter seg mot den helhet av krenkelser som sammen utgjør mishandling.
Alternativet om mishandling rammer derfor mer enn bare fysisk mishandling, da den også
skal fange opp den psykiske mishandling som preger krenkelser i nære relasjoner. Hva som
regnes som psykisk vold er ikke klart definert og avgrenset. Eksempler på handlemåter som
kan bli relevante i tilknytning til bestemmelsen, kan være utstrakt negativ kontroll av en
voksen, for eksempel i form av hvor vedkommende er, hvem vedkommende omgås, og hva
vedkommende gjør.

Hvorvidt det er tale om alvorlig mishandling må avgjøres ut fra blant annet handlingens art
og graden av alvor, herunder hvor sårbare ektefellen og barna er. Skjer mishandlingen flere
ganger, kan dette gjøre mishandlingen alvorlig i lovens forstand selv om det enkelte tilfellet
av mishandling isolert sett ikke anses som alvorlig. Også varigheten av krenkelsene har
betydning.

Ektefellen kan også kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen har opptrådt på en måte
som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for mishandling. Det kreves ikke at ektefellen faktisk
har skapt en slik frykt, det er nok at handlingen var egnet til å gjøre det.

Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at
ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.

Tvangsekteskap

Videre kan hver av ektefellene kreve direkte skilsmisse dersom han eller hun er blitt tvunget
til å inngå ekteskap. Retten til skilsmisse gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.

Ved tvangsekteskap kan ektefellen velge å kreve skilsmisse etter bestemmelsen, eller å
erklære ekteskapet for ugyldig. For noen ektefeller kan det være mer ønskelig å oppløse
tvangsekteskapet ved skilsmisse enn å få det erklært ugyldig. Årsaken til dette er at de
rettslige konsekvensene er ulike. Ved skilsmisse inntrer en del rettigheter som ikke oppnås
ved ugyldighet, for eksempel rettigheter til felles bolig og innbo, bidrag, ektefellepensjon og
likedeling av partenes felleseie. Ved ugyldighet anses ekteskapet for ikke å være inngått, og
partene tar hvert sitt.

Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen er
blitt fri for tvangen, og senest fem år etter ekteskapets inngåelse.

Ta kontakt

Vi har mye erfaring med skilsmisse ved dom på grunn av drapsforsøk eller alvorlig mishandling, og samarbeider med Krisesenteret og med dyktige og omsorgsfulle bistandsadvokater. Vi bygger da sammen opp et team rundt deg som vil ivareta deg best mulig i en vanskelig situasjon.

Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål, eller om du ønsker bistand fra oss. Bruk gjerne
skjemaet nedenfor, og vi kommer tilbake til deg så snart vi kan.

Hvis det haster, kan du også nå oss på telefon +1 404-665-0903.

The post Skilsmisse ved dom: Om mishandling og tvangsekteskap appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Slik beholder du arven ved skilsmisse

Hans Rugset — Mon, 08 Jan 2024 14:54:43 +0000

Står du foran en skilsmisse og har mottatt arv fra foreldre eller andre mens dere var gift? Da kan det hende du må gi fra deg halvparten av arven i skilsmisseoppgjøret. Her får du vite hvordan du kan beskytte arvemidlene best mulig.

Les mer om: Skilsmisse

Hvordan skjevdele arvemidler

Utgangspunktet er at en ektefelle kan kreve visse verdier holdt utenfor deling ved skilsmisse. Dette gjelder verdier som klart kan føres tilbake til midler man hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller som man har fått som gave eller arv i ekteskapet fra andre enn ektefellen. Å holde midler utenfor på denne måten kalles skjevdeling av felleseie.

Utfordringen er at det er svært strenge krav til dokumentasjon. For å kunne skjevdele arvemidler, må du kunne klart spore penger og eiendeler man har nå tilbake til penger eller eiendeler du har fått i arv.

Det er du som har bevisbyrden for at midlene fortsatt er i behold ved ekteskapets opphør. Er det tvil, går det utover deg som mener å ha krav på å beholde arvemidlene fullt ut.

Sett arv inn i sparekonto

Et praktisk eksempel er at arvemidler går inn på en brukskonto hvor det også kommer inn blant annet lønn, feriepenger og julelønn med halv skatt. Så bestilles det ferietur og ny bil med midler fra brukskontoen, og man bruker penger på julegaver og annet forbruk. Selv om man tenker at arvepengene ikke spesifikt har gått til slike formål, vil denne sammenblandingen av midler på konto fort føre til at ingen av arvemidlene er i behold. Det hjelper ikke at saldoen på brukskontoen totalt sett viser at bare litt eller ingenting av arvemidlene er brukt opp.

Det er derfor lurt å sette arvemidler direkte inn på en egen sparekonto som kun skal brukes til konkrete formål. Bruker man penger fra kontoen til forbruk, vil i det minste de gjenstående midlene ansett å være i behold ved en senere skilsmisse.

Kjøpe bil eller bolig med arven

Hva om man bruker arvepengene til å betale ned boliglån eller til egenkapital ved kjøp av ny bolig eller hytte? Da vil pengene i de fleste tilfeller bli ansett å være i behold i eiendommen. Vilkåret er at man har god dokumentasjon på hele kjeden av pengeoverføringer, helt fra pengene ble mottatt i arveoppgjøret og til de er plassert i boligen.

Hvis du betaler ned lån på felles bolig med arvemidler, må du i tillegg lage en avtale med ektefelle som bestemmer hva dette skal bety for eierandelen ved en eventuell skilsmisse. Det samme må du gjøre hvis du bruker arvemidler til utbedringer av boligen som øker verdien. Hvis du ikke lager en slik avtale, risikerer du å ikke få en tilsvarende andel av verdiøkningen i oppgjøret, men kun en inflasjonsjustering av det du skjøt inn av arvepenger. Da kan du gå glipp av store beløp ved skilsmisseoppgjør hvis boligprisene øker. En slik avtale med ektefelle må lages som en ektepakt for å stå seg fullt ut i en skilsmisse.

Det samme gjelder ved kjøp av andre gjenstander, som for eksempel bil, båt eller innbo. Det er viktig å merke seg at ved kjøp av slike gjenstander vil det være verdien av gjenstanden på skjæringstidspunktet ved skilsmisse som vil være i behold, og ikke den opprinnelige kjøpesummen.

Låne bort eller forskudd på arv

Et annet praktisk eksempel, er at du låner noen av arvepengene du har fått til et barn som skal kjøpe seg en bolig. Hvis du ikke lager en skriftlig låneavtale med barnet som sier at pengene må betales tilbake, kan du risikere at arvemidlene ikke lenger er i behold, selv om du skulle få pengene tilbake fra barnet før skilsmissen er et faktum. Det hjelper da ikke å vise til at midlene har vært plassert i barnets bolig i mellomtiden.

Hvis du gir arvepenger videre til et barn som forskudd på arv, og ikke som et lån, bør du i stedet lage et gavebrev etter arvelovens bestemmelser. Da vil du verken ha pengene ved skilsmissen eller et krav om å få pengene tilbake fra barnet, og midlene vil dermed ikke inngå i skilsmisseoppgjøret.

Selv om du ikke kan spore eiendeler eller midler tilbake til arven du har mottatt, kan du i noen unntakstilfeller kreve eiendeler eller midler holdt utenfor delingen. Det skal imidlertid svært mye til for at skjevdeling kan skje i slike tilfeller, og du kan ikke forvente å få gjennomslag for det hvis saken havner i retten.

Kort oppsummert – her er fem ting du må passe på når du får arv mens du er gift:

Sett arvemidlene direkte inn på en egen sparekonto eller overfør dem til en slik konto samme dag som du får dem
Sørg for å ta elektroniske kopier av kontoutskrifter som viser alle inn- og utbetalinger på sparekontoen og lagre dem på et trygt sted
Betaler du ned felles boliglån eller gjør utbedringer i felles bolig må du inngå ektepakt med ektefelle som viser ny eierandel
Gir du et lån til barn av arvepengene må du lage en låneavtale som sier at pengene skal betales tilbake. Gir du pengene som forskudd på arv må du lage gavebrev.
Bruk arvepengene på noe som stiger i verdi og ikke på forbruk. Ta godt vare på alle kvitteringer for det du har kjøpt.

Skjevdeling – arv

Skjevdeling av arv og andre verdier kan være en komplisert prosess med strenge dokumentasjonskrav, og reglene er ikke enkle å forstå. Vi ser ofte at det oppstår konflikter om arvemidler og annen formue i skilsmisseoppgjør, og slike konflikter ender ofte i dyre rettssaker.

Det er derfor anbefalt å søke hjelp fra en advokat med erfaring på fagfeltet for å sikre at alle krav om skjevdeling er oppfylt og at prosessen blir håndtert korrekt. Husk at misforståelser kan få store økonomiske konsekvenser, siden man risikerer at store midler som kunne ha blitt holdt utenfor, i stedet går inn i skilsmisseoppgjøret.

Ta kontakt med oss

Har du spørsmål eller trenger du bistand fra oss? Ta gjerne kontakt i skjemaet under, så svarer vi deg så snart som mulig.

The post Slik beholder du arven ved skilsmisse appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Nye endringer i avhendingsloven

Hans Rugset — Mon, 08 Jan 2024 14:48:03 +0000

De nye reglene i lov om avhending av fast eiendom (avhendingsloven) som gjelder fra 01.01.2022 om mangel ved salg av bolig, er en viktig endring som påvirker både selgere og kjøpere. Reglene har nå virket i mer enn to år, og vi har begynt å få erfaringer med hvordan de nye reglene virker.

Her følger en kort oversikt over endringene og hvilke konsekvenser de vil få. Til slutt vil vi si noe om hvilke erfaringer og tilbakemeldinger som foreligger så langt.

Endringer i avhendingsloven

Endringene i avhendingsloven har som mål å beskytte kjøperne og gi dem mer informasjon om boligen de kjøper. Endringene innebærer at det ikke lenger er mulig å selge boliger under generelle forbehold. Det var da især det populære “som den er”-forbeholdet som ble rammet. Ved salg av bolig “som den er” måtte kjøper akseptere at boligen ble solgt i den tilstand den var i ved visning, inkludert eventuelle skjulte feil og mangler. En stor del av ansvaret lå på kjøper om å gjøre seg kjent med boligen på visning. Et slikt generelt forbehold er ikke lenger mulig etter at endringene trådte i kraft.

Merk at det fortsatt vil være mulig å ta mer spesifikke forbehold om konkrete forhold ved boligen. Hvis du for eksempel vet at badet har blitt pusset opp av de forrige eierne selv, og ikke av fagfolk, kan du ta et forbehold om tilstanden til badet basert på denne antakelsen. Et slikt forbehold vil normalt stå seg, hvis det er konkret nok til at kjøperen kan gjøre sine egne vurderinger.

Tilstandsrapport

Det har videre vært vanlig praksis å inkludere en tilstandsrapport i salgsoppgaven, men dette har ikke vært regulert. Med de nye endringene kommer det en egen forskrift som stiller detaljerte krav til hva en godkjent tilstandsrapport skal inneholde og hvordan undersøkelsen skal utføres. Tilstandsrapportene har etter endringen blitt mye mer omfattende, og undersøkelsene grundigere. Blant annet må fagkyndige nå bore hull i veggen på badet for å sjekke hvordan våtsonen er bygget opp, og for å se om det er fukt der.

Innføring av “egenandel” for mangler

Etter de nye reglene må man som kjøper selv dekke en “egenandel” på kr. 10.000 for kostnader til utbedringer før selgeren plikter å betale for dem. Grensen gjelder for mangler ved boligen samlet sett, og ikke for hver enkelt mangel. Dette betyr ikke at alle feil med kostnad over kr. 10.000 er selgers ansvar, men at kjøper selv må betale inntil kr. 10.000 for feil som konstateres å være en mangel i lovens forstand.

Reglene om at skjulte feil og mangler totalt må være av vesentlig størrelse (5-6% av kjøpesummen for eldre, brukte boliger ifølge rettspraksis) før kjøper kan gis medhold i krav mot selger, er falt bort.

Konsekvenser av endringene

Summen av endringene i avhendingsloven er at mye av ansvaret som tidligere hvilte på kjøper forflyttes til selger. Men dette betyr ikke at endringene ensidig beskytter kjøper og forverrer posisjonen for selger. De nye endringene skal beskytte selger så vel som kjøper. Dersom selger benytter seg av en godkjent tilstandsrapport, fungerer dette i større grad enn før som et skjold mot klager fra kjøper. Kjøper kan ikke rette krav mot selger for feil og mangler som man kan lese om i salgsdokumentene. Kjøper kan videre ikke klage på enhver udokumentert feil og mangel – man må for eksempel ha realistiske forventninger til eldre boliger, så lenge den generelle tilstanden er godt beskrevet i salgsoppgaven.

Erfaringer etter lovendringene

De nye reglene har nå virket i mer enn to år. Erfaringene så langt, viser at antall klager og saker ikke har blitt færre. Det tyder tallene fra forsikringsselskapene på, som gjerne får de første erfaringene med klager fra kjøpere. Heller ikke tall fra undersøkelser og forskning på forbrukeradferd tyder på at det vil bli noen nedgang i antall saker, selv om det fortsatt er tidlig å fastslå noe sikkert om det.

Grunnen til at det ikke har blitt færre saker, kan være at krav om vesentlighet for skjulte feil har falt bort. I stedet har vi fått reglene om egenandel for kjøper på kr. 10.000. Samlet sett har nok dette senket terskelen for å sende reklamasjoner til selger av boligen. Tilbakemeldingene og erfaringene så langt kan nettopp tyde på at det har blitt flere konflikter om mangler av mindre økonomisk betydning enn tidligere.

Det er heller ingenting så langt som tyder på at det har blitt færre saker av større omfang enn tidligere. Selv en tilstandsrapport etter de nye reglene vil ikke fange opp alle feil, og vi har også sett konflikter om hvordan ordlyden i slike rapporter skal tolkes.

Siden det ikke har kommet mange saker etter de nye reglene høyere opp i rettssystemet, er det også uklart hvordan domstolene vil bruke de nye reglene. Først når vi har fått en varig rettspraksis i lagmannsrettene og i Høyesterett, vil vi vite mer om hvordan reglene skal forstås i forskjellige sammenhenger.

Les mer om: Eiendomsrett

Ta kontakt med oss

Har du spørsmål eller trenger du bistand fra oss? Ta gjerne kontakt i skjemaet under, så svarer vi deg så snart som mulig.

The post Nye endringer i avhendingsloven appeared first on Bekkestua Advokatkontor.

Testamentsfullbyrder – hvorfor ha det?

Hans Rugset — Sun, 12 Mar 2023 15:08:34 +0000

Av og til ønsker en arvelater at en uavhengig person skal gjennomføre dødsboskiftet etter seg, en såkalt testamentsfullbyrder. Grunnene til det kan være flere, og fordelene er mange.

Vi ser en del tilfeller hvor det kan være fornuftig å ha en testamentsfullbyrder. Det kan for eksempel være grunn til å tro at arvingene kan bli uenige, og at skiftet dermed blir preget av konflikter. Oppgjøret kan videre være komplisert og krevende, for eksempel med mye gjeld som skal gjøres opp, eller det kan være andre spesielle forhold som det kan bli en belastning for arvingene å ordne opp i selv.

Komplekse arvesituasjoner

Det kan også være forhold som gjør at det kreves en spesiell kompetanse for å gjennomføre skiftet, så som erfaring med å avslutte eller videreføre løpende næringsvirksomhet. Det kan videre være aksjer i selskaper med tilhørende styreverv som må håndteres, investeringer som må videreføres eller avsluttes eller personer som må følges opp på en særskilt måte.

I andre tilfeller har arvelater kanskje gjort noen valg i testamentet som kan føre til at arvingene blir skuffet og såret, og i noen tilfeller provosert. Arvelater vil kanskje gi bort en del av formuen til en organisasjon, en venn utenfor familien, eller en ny samboer. Arvelater kan også av forskjellige grunner ønske å skjevfordele arven blant sine livsarvinger.

I slike tilfeller vil en uavhengig testamentsfullbyrder kunne gjennomføre fordelingen fullt ut i henhold til arvelaters ønsker, uavhengig av press, langvarige diskusjoner og lignende.

Oppnevning og instruksjoner for en testamentsfullbyrder

For å kunne oppnevne en testamentsfullbyrder, må arvelater skrive et testament hvor dette står klart og tydelig. Testamentet må oppfylle arvelovens strenge, formelle krav på vanlig måte, selv om den eneste hensikten med testamentet er en slik oppnevnelse. Les mer om testamenter her.

Testamentsfullbyrderen må være en bestemt, navngitt person, og ikke være angitt for eksempel som en ubestemt advokat i et spesifikt advokatfirma, “en av mine fettere”, eller på en annen generell måte.

Det kan noen ganger være et behov for å gi konkrete instrukser til en testamentsfullbyrder. For eksempel kan detaljer om hvordan uenighet om fordeling av gjenstander mellom arvingene skal løses, hvordan en virksomhet skal drives videre, hvem som skal overta styreverv, hvordan eller i hvilken rekkefølge eiendeler skal selges eller lignende.

Testamentsfullbyrder og fullmektig: Deres roller og forskjeller i arvesaker

En testamentsfullbyrder kan også ha i oppgave å være verge for arvelaters mindreårige barn. Pliktdelsarven kan båndlegges frem til den enkelte arving er 25 år, mens den øvrige delen av arven kan arvelater sette regler for i ubestemt tid. Testamentsfullbyrderen kan i slike tilfeller for eksempel få instruks om å foreta årlige utbetalinger til arvingen, eller å gjøre andre disponeringer av midlene.

Et alternativ til å oppnevne en testamentsfullbyrder, er at arvingene selv utpeker en fullmektig til å gjennomføre skiftet. En slik fullmektig kan være en uavhengig person, for eksempel en advokat. En fullmektigs rolle kan i praksis være lik en testamentsfullbyrders rolle, avhengig av hvilket mandat personen får.

En viktig forskjell mellom testamentsfullbyrder og fullmektig, er at førstnevnte utpekes av arvelateren på forhånd, mens arvingene står fritt til å peke ut en fullmektig til å gjøre de samme oppgavene.

En annen forskjell er at testamentsfullbyrderen får skifteattesten utstedt direkte til seg, mens en fullmektig må vise frem en fullmakt fra arvingene i tillegg til skifteattest for å kunne disponere over boet. Dette gjør at en testamentsfullbyrder raskere kan komme i gang med skifteoppgjøret, noe som kan være viktig i starten. Les mer om dødsboskifte her.

Både en testamentsfullbyrder og en fullmektig vil som regel ha mandat til å gjennomføre selve arveoppgjøret og alle sider ved dødsboskiftet, men det er også mulig å gi vedkommende et begrenset mandat. For eksempel kan arvingene fordele innbo i arvelaters bolig fritt seg imellom, mens testamentsfullbyrderen skal ordne alle formalitetene, sørge for salg av eiendom og fordele alle pengene mellom arvingene til slutt.

Vi er eksperter på dødsboskifte, og utpekes jevnlig til testamentsfullbyrder. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om hvordan arven etter deg kan sikres best mulig og etter dine ønsker.

Ta kontakt

The post Testamentsfullbyrder – hvorfor ha det? appeared first on Bekkestua Advokatkontor.